Iben åpner den niende pakken. Det var en snickers skjokolade. Det var lørdag, men siden de hadde fri, så kunne det vært hvilken som helst dag. Iben hører vinden som uler utenfor. Kalde trekk kommer gjennom vinduene, og Iben tar på seg ullgenseren som bestemoren hadde strikket til henne året før.
Søsteren lå fortsatt å sov, og Iben ville ikke vekke henne enda.
«God morgen.» sier hun når hun kommer ned i stuen.
«God morgen.» svarer familien i kor.
«For et uvær det er idag.» sukker bestemoren.
De ser ut av vinduet der snøen flyr alle veier.
Sandra kommer løpende ned trappen.
«Hele huset knirker.» sier hun redd.
«Det er bare vinden kjære deg.» svarer moren idet søsteren kryper opp på fanget hennes.
«Da kan vi ikke dra ut å samle materiale til kjelken allikavel.» sier faren.
Bestemoren går ut i gangen, og kommer fort tilbake med esker med spill. «Da får vi kose oss her inne isteden.»
De setter seg rundt spisebordet, med julemusikk og julekaker. Iben bretter ut brettet til monopol, og alle var raske til å prøve å få tatt sin favoritt brikke. Et nytt vindkast kommer, og det tar strømmen. Sandra hyler, og begynte nesten å gråte. Bestemoren tenner lys, mens bestefaren henger opp lommelyktene i lampen over bordet. «Et strømbrudd skal ikke stoppe meg i å vinne mot familien i monopol.» ler bestefaren.
Sigve ser stolt på tegningen av kjelken har har tenkt å lage. Den skal ligne en liten versjon av sleden. Sigve ser opp på den ekte sleden. Den var mørk rød med noe gull på. Sigve tar litt høy i hånden som han mater det ene reinsdyret med.
«Hei.»
Sigve snur seg å ser på Hanne som kommer inn døren.
«Moren din sa du var her ute, hva gjør du?»
Sigve viser henne tegningen, og forklarer at de skal ha et løp.
«Kan du ikke bare få alvene til å lage en for deg?»
«Nei det ville vært juks. Man kan få hjelp, men man må lage den selv.» svarer Sigve.
«Vil du være med?»
Hanne svarer nølende. «Jeg tror ikke det.»
«Vil du hjelpe med å finne materialer da?»
Hanne smiler mens hun nikker.
De tok kjelken, og akte ned til tømreren. Der fikk vi rester fra planker han ikke trengte mer. De fortsatte videre til smeden. Han sveiste sammen bunnen som kjelken skulle skli på. De dro med kjelken opp til stallen igjen, og pustet tungt ut da de kom seg opp bakken. «Takk, jeg hadde ikke klart å dratt den opp bakken alene.» sier Sigve til Hanne.
Så var det bare å få festet delene sammen, og male den.
Sigve måtte dra til verkstedet for å få tak i maling og hammer å spikere.
«Jeg tror jeg må dra hjem, men lykke til, så ses vi senere.» sier Hanne når de går ut fra stallen.
Det var ikke langt fra stallen til verkstedet. Sigve ser på alvene som jobber, og så ser etter faren. Han var sikkert hjemme å leste brev. Sigve plukker med seg ting han trengte, og måtte diskutere med flere av alvene om hvorfor han tok tingene demmes.
Da Sigve endelig hadde fått alt på plass, og skulle til e begynne, så kom moren inn å fortalte at det var middag. «Jeg kommer snart.» sier han til henne.
Sigve legger fra seg det han holder i hendene, og når han snur seg, snublet han i noen planker, og detter på gulvet. Au. Sigve setter seg på rumpen å koster av seg noe støv. Han ser på veggen der han prøvde å gripe etter knaggen når han datt. Den var løs så han. Sigve skulle til å prøve å få den på plass da han oppdaget noe i veggen. Sigve strekker hånden inn, og tar ut en bok.
Den første julenissen.
Sigve åpner boken. Det var en dagbok.
«Kommer du?» Moren står i døråpningen, og de går sammen til huset.
«Hva har du der?» spør hun idet de går inn døren.
«En bok.» Sigve legger fra seg boken på bordet mens han tar av seg jakken.
«Jeg har ikke sett den før.» moren tar opp boken å ser på den.
«Ikke jeg heller, den lå inni veggen på låven.»
Moren legger fra seg boken. «i veggen?»
Sigve nikker, og de går inn til stuen der faren sitter å venter på dem.
«Da kan vi endelig spise.» ler han.
Sigve begynner å lese i boken. Der forteller han om hvordan Rudolf sine bjeller ble til.
Jeg våknet på natten av et sterkt lys. Det kom fra julestjernen, og en stråle med lys skinte på noe. Da jeg gikk ut for å se hva det var, så lå bjellene på en krystall. Da jeg tok dem, forsvant krystallen, og et reinsdyr dukket opp. Bjellene fløy ut av hånden min, og rundt halsen hans. Så dukket det opp syv andre reinsdyr bak han.
Sigve begynte å tenke på hvorfor denne boken lå gjemt i veggen. Dette er jo en viktig nissehistorie.
Sigve fortsetter å lese. Han skrev om hvordan bjellene viste han hva han måtte gjøre gjennom en drøm. Hvordan han skulle bli julenisse å spre glede til alle barn og voksne i verden. Sigve blar videre i boken, men den var tom. Var det alt? Sigve lukker boken og slipper ut et lite sukk. Han hadde gleder seg til å lese denne boken. Sigve fikk ihvertfall vite om hvordan bjellene ble til. Han ser ut av vinduet. Det var en stjerneklar kveld, og julestjernen skinte sterkest av dem alle.
Sigve snur seg da døren går opp og faren kommer inn.
«Visste du om hvordan bjellene ble laget?» spør Sigve.
«Nei det har alltid vært et mysterium.»
Sigve gir faren boken.
«Ikke nå lenger.»
«den første julenissen.»
«Du kan lese den, jeg er ferdig.» sier Sigve.
Faren smiler. «Vel da er det på tide at du legger deg.»
Sigve går vekk fra vinduet, og legger seg under dynen.
Faren pakker han inn og sier god natt, før han så slukker lyset, og kar døren stå på gløtt.
