Iben åpnet pakke syv det det lå et par med sokker.
«Kan vi leke sammen idag?» spør Sandra.
«Jeg kan ikke.» Svarer Iben kort før hun går ned.
«Vi har ikke lekt sammen på lenge.» klager hun etter Iben.
«Det har vi vel.»
«Også har du helt glemt nøkkelen.» Sandra setter seg ved henne i sofaen.
«Nøkkelen?» spør Iben.
«Til nissene!»
«Nei jeg har ikke glemt den. Men den var ikke på loftet.» svarer Iben henne.
«Hva om vi glemte å se en plass, eller bestemor ikke husker hvor hun la den? Vi må lete etter den!» sier Sandra ivrig.
«Javel, vi leter etter nøkkelen.»
Sandra hopper opp å ned. «Jaa!» roper hun.
De begynner å lete gjennom skuffer og skap i stuen.
Så fortsetter de inn på soverommene uten å finne noe.
De skulle til å gå på loftet da Iben hører faren rope på henne. Iben går ned igjen. «Har du vært til Katrine idag?»
«Nei jeg skulle bare..»
Faren avbrøt henne. «Du kan gjøre det etterpå. Bestemor har laget medisterkake du kan ta med til henne.»
Han gir henne boksen med mat, og en liten kakeboks med pepperkaker.
Iben legger pepperkakene i en skål, og setter den på bordet foran Katrine. Hun hever et øyenbryn.
Så begynner Iben med å støvsuge. Hun trengte bare ta stuen, kjøkkenet, badet og gangen. Iben fikk ikke lov til å gå inn på noen av de andre rommene.
Da Iben sto å strøk noen av dukene kunne hun se at Katrine smakte på en av pepperkakene. Det fikk Iben til å smile. «Har du noe julepynt?» prøver Iben seg.
«Jeg har litt på loftet.»
«Hvorfor har du hvis du ikke vil bruke det?»
Katrine snurper munnen.
«Jeg har ikke pyntet til jul på fem år.»
«Hvorfor ikke?»
«Av den grunn du ikke har noe med.»
Iben fortsatte å vaske i stillhet, og Katrine fulgte nøye med. «Kan du hente inn mere ved før du drar?» spør hun. Iben gjør som hun sier, og når hun kom inn igjen ser hun på Katrine. «Er der noe mer du trenger før jeg drar?»
«Nei det var vel alt.»
«Er du sikker på at du ikke vil bli med til gården? Blir det ikke ensomt?»
«Nei jeg liker det sånn, og jeg trenger ikke mere hjelp idag.» svarer hun irritert.
Iben tar hintet, og går hjem.
«Hvordan går det med henne?» spør moren idet Iben kommer inn døren.
«Jeg tror hun begynner å mykne til.»
Moren smiler. «Forkjølelsen begynner å gi seg, så jeg er sikkert frisk til å dra i morgen.»
Iben svarer ikke. Hun hadde lyst til å se Katrine igjen.
Sandra kommer ned trappen. «Endelig er du tilbake. Kom.»
Hun går opp igjen, å Iben følger etter.
Iben ser seg rundt på loftet. De hadde ryddet i nesten alle tingene, så der var ikke så mange steder den kunne være. Hun åpnet en kiste å tar ut noen bøker og klær.
Sandra åpner kommoden som står ved, men den var tom.
«Ågh! Vi kommer aldri til å finne den.» Sandra setter seg ned på gulvet med surleppa frem.
Iben tenker på Sigve hun møtte dagen før. Hun tror ikke han kommer tilbake. Iben tenkte på hvordan han reagerte da hun nevnte portalen. Skulle hun fortelle Sandra om Sigve? Men hvis han skulle komme tilbake, så kom sikkert Sandra til å skremme han for godt.
De sitter på gulvet i stillhet.
«Kanskje bestemor bare fant på alt.» Sier Iben etter en stund. «For å holde oss opptatt, å få hjelp til å rydde på loftet.»
«Ja kanskje.» svarer Sandra surt.
Iben rydder på plass klærne hun tok ut, å en klinkekule ruller bortover gulvet, og ned i et hull.
De går bort til hullet. Det var lite, men Iben løfter på planken som var løs. Å nedi hullet, lå det en nøkkel.
Iben tar den opp, å ser ansiktet til Sandra lyser opp.
«Det er nøkkelen!» roper hun.
Vi fant den.
«Hvor tror du portalen er?» spør hun.
«Jeg vet ikke, men den må vel i et nøkkelhull.»
De prøver nøkkelen i døren på loftet. Sandra kom også med ideen om å prøve nøkkelen til skap og skuffer.
Den siste plassen de prøvde var til ytterdøren.
«Det var alle i huset.» sukker Sandra.
«Vi har ikke sjekket låven.» sier Iben.
De tar på seg ytterklærne, å løper ut mot låven.
Bestefaren kommer ut fra døren, og de stopper foran han.
«Hva skal dere da?» spør han.
«Vi skal finne portalen.» svarer Sandra han.
Bestefaren ler. «Lykke til.»
De går inn på låven. De hadde noen dører til redskaper å sånt, men nøkkelen funket ikke i dem.
«Kanskje det ikke er portalnøkkelen likevel.»
De skulle til å gå ut da Iben merket at det var et nøkkelhull på en av båsene. Ingen andre.
Hva om. Iben tar nøkkelen i nøkkelhullet, og vrir sakte om. Det lyder et klikk, og Sandra snur seg mot henne.
Iben åpner døren. Ingenting merkelig skjedde, men når hun trår inn kom hun ut på et helt annet sted. Sandra kom like etter, å ler ivrig.
«Iben! Vi er i nisseverdenen!»
De går ut døren. Det var nesten blitt helt mørkt. Bare lys fra husene, og noen fakler utenfor lyste opp omgivelsene rundt dem.
Det går i døren i huset ved dem, og før de får gjemt seg, hadde han allerede oppdaget dem.
Sigve ser på dem med store øyne, og stiller seg fremfor dem.
«Hei jeg er Sandra.» sier søsteren ivrig.
Men Sigve ser rett inn i øynene på Iben.
«Hva gjør dere her? Hvordan kom dere dere inn?»
Iben tar opp nøkkelen.
«Hvor har du den fra?»
«Bestemor kjente en nisse som mistet den.»
Sigve sukker, og ser fortvilet ut.
«Kjenner dere hverandre?» spør søsteren så.
«Nei.» sier Iben samtidig som Sigve sier ja.
«Jeg møtte han i går.» forklarer Iben.
«Også sa du ingenting?» sier hun surt.
«Jeg må få nøkkelen, og dere må gå.»
«Men vi kom jo nettopp.» klager søsteren.
Iben ville ikke diskutere, og gir fra seg nøkkelen.
«Takk.» Sigve ser lettet ut, og åpner portalen tilbake for dem.
