Iben våkner til noe bråk utenfor vinduet. Hun reiser seg, og ser ut av vinduet. Det hadde snødd mye på natten, og nå ser hun bestefaren kjøre traktoren å brøyter veien. Det var tidlig på morgenen, men Iben var allerede våken, og kommer ikke til å få sove igjen. Hun kledde på seg og gikk ned. Det var helt stille i huset, men hun visste at bestemoren også var stått opp. Iben tok på seg ytterklærne, og gikk ut mor låven.
Bestemoren sitter å melker Dagros, og skvetter litt når hun ser Iben. «Er du oppe å går så tidlig?» spør hun overrasket.
«Ja når dere skal bråke sånn.» ler Iben.
«Kan jeg prøve?» Iben peker på jurene.
Bestemoren reiser seg fra den lille krakken hun satt på.
«Selvfølgelig.»
Iben klemmer på jurene, og ble glad når det kom en stråle med melk i bøtten.
«Du er jo et naturtalent.» smiler Bestemoren.
De sitter nå rundt spisebordet, og spiser vafler.
Så tente de det første lyset, og sang det første verset i tenn lys. Juleradioen høres svakt fra kjøkkenet, og adventsstjernen lyser i vinduet ved bordet. Det var en rolig morgen, men snart skulle de ut å stå på skøyter. Bestefaren hadde brøytet snø av isen, og de skulle ordne med kakao, og tenne bål.
Da Iben gikk ut så hun at døren til låven var åpen, og hun gikk for å lukke den. Da hun ser inn ser hun en bøtte som står under Dagros. Men hun visste at Bestemoren hadde ryddet etter seg, for hun var sammen med henne til hun var ferdig. Iben tenker at hun bare husker feil, og lukker døren.
Sigve Aker nedover bakken fra huset. Flere nisser måtte hoppe unna for at han ikke skulle kjøre over dem. «Beklager.» roper han til dem. Han hadde nesten ikke sovet denne natten for han gledet seg til å dra inn til menneskene. Har drar kjelken resten av veien, og setter den utenfor fjøset til Hanne. Hun sto utenfor å hengte opp julenek. Hun hadde flettet den lange lyset håret sitt i to fletter, og de slo henne i ansiktet når hun snudde seg. Han viser henne nøkkelen, og ansiktet henne lyste opp.
«Kan vi bruke portalen deres?» spør han.
Hanne nikker. Hun hadde heller aldri vært inne til menneskene. Foreldrene hadde spurt flere ganger, men Hanne hadde ingen interesse av det.
Sigve løper inn, og Hanne kommer usikkert etter.
«Du blir med ikke sant?»
«Jeg vet ikke helt.» svarer hun.
«Det blir ikke skummelt, du har jo meg.» smiler han.
Sigve vrir om nøkkelen i den andre båsen til høyre. Så tar han hånden til Hanne, og går inn.
De kommer ut på en låve, og Sigve ser seg rundt.
Det første han ser var ei ku. Han koser med henne, og ser en bøtte på benken som han setter under henne.
«Hva gjør du?» spør Hanne bekymret.
«Jeg skal bare ha litt melk.»
De hører fottrinn, og Sigve spretter opp fra krakken, å gjemmer seg bak den ene stolpen. Han titter frem, og ser en jente. Hun var omtrent på hans alder tippet han. Hun gikk i annerledes klær, og hadde lyst brunt hår. Hun ga et skeptisk blikk til kua, og lukker så døren.
Sigve smiler. Han ville snakke med henne.
Han åpner døren, og titter ut.
«Har du ikke sett nok?» spør Hanne bak han.
«Du kan bli her om du vil, men jeg går ut.» svarer han.
Sigve ser seg rundt, og ser alle går på skøyter. Han løper til huset, og ser inn det ene vinduet. Har de ikke fått opp noe julepynt enda? Det eneste var en stjerne i vinduet. Nå hadde jo de alltid oppe julepynt. Han ser at Hanne ser på han fra låven. Sigve går frem til døren på huset. Hanne rister på hodet. Så åpner han døren å går inn. Det var varmt, og han legger fra seg vottene på en kommode i gangen. Så ser han at de har fyrt opp i peisen. Sigve ser på en svart tynn firkant som henger på veggen. Er det en slags menneske kunst? Han ser ned på bordet, det ligger det flere bøker, og noe strikketøy. Så ser han en avlang firkant med flere knapper. Sigve tar den opp, og trykker ned på alle knappene samtidig med håndflaten sin. Først skjedde det ikke noe, og han legger den fra seg. Så kommer det opp et bilde på den svarte boksen. Sigve skvetter til, og ser fascinert på det som nettopp skjedde. Han skvetter til da han ser et hode som beveger seg nedenfor vinduet. Han prøver å trykke på samme måte over knappene, men han fikk ikke bort bildene på boksen. Døren lukker seg, og han bøyer seg ned. Han kryper rundt sofaen, og følger personen med blikket. Da personen var gått forbi, tar han sjansen, og lister seg ut fra huset, og løper bort til låven.
Hanne skvetter når han kommer stormende inn. Og han pustet lettet ut. Så ler han.
«Det var så kult.»
«Du kan fortelle om det når vi kommer hjem.»
Sigve ler, og åpner portalen.
Iben ble sendt for å hente mere kakao, og når hun kom inn hørte hun at tv-en sto på. Hun går på kjøkkenet og bytter ut den tomme termosen med den fulle. Så skrur hun av tv-en, og idet hun skulle gå ut, får hun øye på noen røde votter på kommoden. Iben kunne ikke kjenne dem igjen. Hun ser nærmere på dem, og ser at de også hadde et hvitt snøfnugg sydd inn. Hun er sikker på at hun ville ha husket å ha sett dem hvis de hadde vært der tidligere.
De hadde stått på skøyter til de skulle spise, og etter middag hadde de gått ut igjen. De hadde satt opp et bord med kakao, gløgg, og boller. Rundt dem hadde de tent fakler, og nå begynte folk å komme.
«Så hyggelig dette var.» sier den ene etter den andre.
Da alle var kommet, tente vi det store grantreet. Og sang sanger fra heftet som bestemoren hadde delt ut.
Iben ser rundt seg, og smiler. Julegleden sprer seg i kroppen, og nøt en varm kopp med gløgg.
