Iben slipper ut et gjesp rundt frokost bordet. Hun var litt sliten etter all spillingen med familien i går. Og Iben vant ingen av gangene. Stormen hadde heldigvis gitt seg i løpet av natten, tenker hun mens hun legger en brødskive på tallerkenen.
«Vi må jo tenne andre lys i dag.» sier hun.
Iben tar opp fyrstikkene, og tenner den. Da alle begynner å synge rundt henne, så tenner hun det første og andre lyset.
Da de var ferdige med å rydde av bordet, så gikk faren og bestefaren ut.
«Hva skal de?» spør Iben, og ser ut av vinduet.
De går inn på låven, og drar ut en slede som de setter midt på gårdsplassen. Så tar de hver sin hest, og fester dem til sleden.
Iben snur seg smilende. Hun hadde aldri kjørt hest å slede før. Iben og Sandra løper ut i gangen for å ta på seg ytterklærne, før de så løper ut. Sleden var hvit med sølvstjerner på. De setter seg bak i sleden på noe ull. Iben ser på bestemoren og moren som kommer gående med hver sin kurv. De satte seg bak sammen med oss, og bestefaren og faren satt seg foran. Faren tok tøylene, og kastet dem litt i luften, og hestene begynte å gå. De begynte å ri over vannet, og inn i skogen. Snøen hadde lagt seg som et teppe på hele bakken, og trærne. Noen av grenene tålt ikke tyngden av snøen, og de datt ned mot bakken. Iben ser med store øyne rundt i skogen, så får hun øye på en rev som løper opp en bakke. «Se.» Iben peker på reven, og alle snur seg for å se. De ser også noen ekorn på turen. Også sang de noen julesanger.
Etter en stund så stoppet de. De hadde kjørt et lite stykke fra gården mot et av fjellene. Det var hvit skog rundt dem, og en fjellvegg bak dem. Fra fjellet rant det en liten bekk som bestemoren sier aldri fryser. Det hang is der noe av vannet har kommet bort fra bekken.
«Noen sier det er fordi blånissene fyrer inne i fjellet, så vannet blir ikke kaldt nok til å fryse.»
Iben ser at faren himler med øynene.
«Finnes det blånisser å?» spør Sandra med store øyne.
«Å jada, det er mange typer nisser.»
«Bor dem ikke i nisseverdenen?» spør Iben.
«Hvis jeg husker rett, så har de en portal de å, men de trives best i fjellene her, og drar bare tilbake på besøk.»
De fyrer opp et lite bål, og setter seg på ullteppene.
Iben ser oppi kurvene de hadde tatt med, og ser både pølse og sjokolade.
Iben hadde fortalt familien om samtalen hun hadde hatt med Katrine for to dager siden. Bestemoren hadde da ringt en veninne av Katrine, og hun skulle dra dit å ferie jul sammen med henne. Det gjorde godt for Iben å vite at hun ikke var alene.
Sigve åpner døren på gløtt å lytter ut i stuen.
«Du husker den nøkkelen Sigve sa de menneskene fant?» hører han faren si.
«Jeg har tenkt, der må være Ylva sin. Så hun er kanskje fortsatt i nisseverdenen.»
Hvem var Ylva?
«Hvor skulle hun ha vært i nesten førti år?» spør moren han.
«Jeg vet ikke, men jeg har ikke klart å slutte å tenke på det, spesielt etter Sigve kom med nøkkelen.»
Sigve ser på faren som sitter med hodet i hendene.
«Hun er sikkert utenfor muren, vi kan finne henne å få henne hjem.» sukker faren.
«Hvis hun har villet komme hjem, så hadde hun det.» trøster moren han.
«Men hun er søsteren min, og jeg savner henne så.»
Sigve retter seg opp. Hadde han en tante? Hvorfor hadde de ikke fortalt han om henne før?
Det ble stille ute i stuen, så hører han faren sukke, og si at han skal dra til verkstedet. Sigve ventet litt inne på rommet før han også gikk ut. Han hadde lyst å snakke med Hanne.
Sigve banker på døren, og moren til Han e åpner den.
«Hei, er Hanne hjemme?»
«Jeg sendte henne nettopp ut med noen ærender.»
Sigve smiler, og moren lukker døren. Han går inn i fjøset og vurderte å vente på henne der. Da Sigve ble lei av å vente gikk han gjennom portalen. Kanskje Iben var hjemme. Han følte for å lufte tankene med noen. Sigve hadde en tante han aldri har hørt om før.
Da Sigve banket på døren, så var det ingen som svarte. Han sukker, og setter seg på trappen. Så hører han et smell. Det hørtes ut som om det kom fra skuret, og han følger lyden.
Da Sigve åpnet døren til skuret, så var alle samlet akkurat som sist. Sigve ser på kjelken til Iben. Hun satt nå å malte på en katt, men kikker opp på han idet han kom inn.
«Hei.» sier han. «Så fin den blir.»
«Takk.» smiler Iben. «Er du ferdig med din?»
«Nesten, bare noen små ting som jeg tenkte å ta i morgen før løpet.»
«Kan jeg snakke med deg litt?» spør han så.
Iben reiser seg, og følger han ut døren. Der fortalte han det han hadde overhørt denne morgenen.
«Oi.» sier hun paff.
«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er jo ingen måte å kontakte henne på, og verden utenfor muren er stor.»
«Jeg vet både du å faren din vil finne henne, men hadde hun hatt lyst til å komme tilbake, så hadde hun gjort det.»
«Det var det mamma også sa.»
«Klok kvinne.» ler Iben.
Sigve ler sammen med henne. Sigve visste ikke engang at han hadde en tante. Han har aldri kjent henne, så at han gikk litt lengre uten å kjenne henne, det gjorde vel ikke så mye.
«Da skal du få fortsette med malingen din.» sier Sigve.
«Kan jeg slå følge med dere bortover til løpet i morgen?»
«Ja, vi drar vel rundt halv tolv.» svarer Iben.
Sigve smiler, og ser Iben lukke døren bak seg idet hun går inn i skuret igjen.
