Gutten i mitt liv

Deprimert

Felix POV

Jeg hadde kommet frem til hytten. Jeg så at lysene var på og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det var ingen bil der heller, og Erika var på skolen når jeg stakk. Jeg gikk bort til ytterdøren. Døren var ulåst. Tviler på at en tyv hadde funnet nøkkelen og låst seg inn. Jeg gikk inn, og det var da jeg skjønte det. 

Emma var her også. Favoritt sangen hennes spilte, og jeg hørte henne synge med den vakre stemmen hennes. Hun hørte ikke at jeg kom og fortsatte. Jeg tok av meg jakken og skoene og satt fra meg baggen. Jeg gikk stille og forsiktig inn i stuen der hun satt og sang så søtt, men skjønnheten forsvant. Hun satt der å drakk sprit (49.9%) mens "How could you leave us" kom på. Jeg vet at den sangen gjør hun veldig opprørt... Hun tenker på hun selv og at moren aldri er fornøyd med henne.

Jeg hørte henne synge så pent, men trist. Etterhvert klarte jeg ikke å høre på det lenger og gjorde meg synlig for henne. Hun kvapp litt, men hun ble mest oppgitt...

-Hva faen gjør du her? Sa hun veldig oppgitt og lei seg.

- Jeg visste ikke at du var her? Men jeg er faktisk glad for at du er her.

-hm....

Jeg skulle sette meg ned i sofaen, men da friket jeg helt ut. Hun hadde gjort selvskading...

-Hva faen har du gjort Emma?! Sa jeg på gråten og stresset.

-Ingen ser meg lenger, jeg føler meg helt tom og død. Sa hun tomt.

-Jeg ser deg jo?! Vet ikke om du har lagt merke til det Emma, og du hadde sikkert aldri gjort det heller... Men jeg er kjempe forelsket i deg. Du dytter meg bare unna når jeg prøver å hjelpe deg og nå er jeg lei. Enten tar du meg eller så gidder jeg ikke å prøve lengre. Sa jeg frustrert.

Hun var stille en stund og reiste seg. Hun dro ned ermet på genseren sånn at det dekket kuttene... Så klemte hun meg hardt.

-Jeg er forelsket i deg også.

Jeg kjente 20 kilo bare falle av skuldrene mine. Jeg var så lettet og glad. Jeg løftet kjeven hennes forsiktig opp, og kysset henne.

(noen timer senere(02:38))

Etter å ha snakket i noen timer var vi blitt kjærester haha. Jeg var i 100, superglad. Og nå skulle vi bare få være alene i noen dager. Vi hadde lagt oss for noen timer siden. Jeg våknet av noe som falt inne på badet. Etter det som falt i bakken hørte jeg Emma gråte, hun var ikke i sengen ved siden av meg. Jeg sto opp for å se hva det var, og da friket jeg ut igjen. På gulvet lå det et barberblad, ikke bruk enda heldigvis. Jeg plukket det opp og la det på vasken før jeg fokuserte på Emma... Emma gråt, men på en veldig deprimert måte. Det rant tårer fra øynene hennes, men hun hadde poker-face. 

-Hva skjer Emma?! Er det noe galt?!! 

-Jeg fikk en melding.... Sa hun mens det rant masse tårer fra øynene hennes. Jeg var nesten sikker på at det var om Henrik, men jeg tok visst veldig feil. Emma viste meg meldingen, og jeg begynte å lure, hvorfor begynte hun å gråte av det? Vet hun noe jeg ikke vet? Det var fra mamma. På meldingen sto det:

Hei Emma... Vi finner ikke Felix noen steder og han svarer ikke på mobilen sin, hvis du er med han kunne vi få snakket med han? Det er veldig viktig, noe har hendt...

-Hvorfor gråter du over det? Hun sa jo ikke hva det var engang?? Sa jeg og lo litt mens jeg trøstet henne. 

Emma så ned i mobilen sin og gikk inn på kontakter og begynte å ringe mamma. Hun ga mobilen sin til meg og tok knærne sine opp mot brystet. 

Mamma svarte. Hun gråt.

-Hva skjer? Sa jeg forvirret.

-Erika... 

-Hva med henne..... Sa jeg stresset og redd.

-Hun dro på en fest og drakk masse alkohol og ble med gutt.. D-de kjørte bil....

-OG HVA SKJEDDE SÅ?! Sa jeg jeg livredd og stresset.

-Krasjet de....

Jeg la fra meg mobilen, på høyttaler for sikkerhetsskyld. Der følte jeg meg så tom og død som det gikk an. Der gikk humøret veldig, VELDIG dypt ned på en måte jeg aldri hadde følt før. Jeg begynte å gråte. Etter rundt 1 minutt så hun noe.

-Hun er død Felix... 

Jeg hørte bare folk som gråt nå, inkludert meg selv. 

Det var da jeg ble deprimert...