Gutten i mitt liv

Sureste sitronen

Det var siste time. Vi hadde engelsk. Jeg satt med Johannes og snakket. Han har mange klasser med meg, noe som jeg føler er veldig bra. Vi satt og snakket og lo mens læreren bare gikk fra klasserommet. Jeg så på klokken å smilte 5 minutter igjen av dagen så e det påske.

-Hvorfor smiler du? Sa han lattermildt.

-Det er 5 minutter igjen av skolen.

-Åja, så du vil ikke være med meg. Sa han trist. (Ironisk)

-nei! Jeg vil være med deg. Bare ikke på skolen, haha. Sa jeg latter mildt, han smilte et bredt smil.

Jeg så bak i klasserommet der den sureste sitronen i hele verden. Felix. Jeg bestemte meg får å gå bak til han å spørre hvorfor han stirrer på meg og Johannes med draps blikk.

-Kommer snart. Sa jeg til Johannes.
-Oki, sa han og begynte å lese i boken.

-Er det noe? Siden du stirrer på oss med drepende blikk eller? Sa jeg frekt.

-Jeg liker ikke Johannes.

-Hvorfor det?! Hva er så gale med han? Han er den snilleste og morsomste gutten jeg kjenner, og jeg ble kjent med han for en time siden. Sa jeg og krysset armene.

-Han er ikke bra for deg, man ser jo det på 1km avstand! Sa han irritert.

-Hva er det dom er så galt med han da!!
Ropte jeg nesten. Nå var jeg irritert.
Så ringte skoleklokken.

-God påske alle sammen! Sa læreren og smilte. Alle løp ut som vanlig unntatt meg og Felix.

-Ja?! Svar da. Ropte jeg irritert.

Han gliste.

-God påske Emma. Han reiste seg og gikk rolig ut.

Jeg sto der i noen sekunder før jeg gikk bort til pulten min. Jeg pakket ned sakene mine og gikk bort til skapet mitt, idet jeg begynte å smile litt igjen. Johannes sto å ventet på meg, men det som drepte smilet var når Felix og gjengen sto rundt han og snakket med han. Jeg himlet med øynene og gikk bort til skapet mitt. Når guttene hadde gått, lukket jeg skapet og så på Johannes med «e du seriøs» blikket mitt.

-Slapp av Emma, de inviterte meg, og deg faktisk, på fest hos Aleks i dag klokken 21:00. Vil du være med?

-oki da. Jeg smilte et lite smil og han smilte bredt og klemte meg. Jeg skjente jeg begynte å rødme men smilte mot bryste hans.

****
Jeg satt og gjorde meg klar da det tikket inn en melding.

J=Johannes E=Emma

J. Hvor og når skal vi møtes?
E. Det er et busstopp utenfor huset hans. Skal vi møtes der 21:00?
J. Oki, gleder meg :)
E.Samme her :)
J.❤️

Jeg så på klokken. 20:36 bussen går om 11 minutter, jeg sminket meg ferdig og gikk ned. Jeg lette etter tyggis idet jeg så på klokken igjen. Shit! 20:44. Jeg løp inn i gangen og tok på meg sko og jakke. Jeg løp ut døren og så at den kom. Jeg løp alt jeg hadde bort til overgangs feltet. Jeg rakk det. Halleluja.
Jeg satt og hørte på musikk i nærme i 20 minutter. Men jeg konsentrerte meg ikke om musikken, men om at Felix stirret på meg hele tiden. Det var sykt irriterende og flaut. Jeg så på han et par ganger, men han så alltid tilbake så vi fikk øyekontakt, jeg snudde blikket kjapt. Endelig var vi fremme. Smilet vokste når jeg så Johannes. Jeg gikk ut av bussen og han kom mot meg. Vi møttes i en klem. Jeg stivnet litt til, men det varte ikke lenge. Felix så på han med drepende øyne, men det så jo ikke jeg. Han trakk seg fra klemmen og så litt ned i bakken. Felix gikk mot huset til Aleks.

-Er det noe? Sa jeg og så bekymret mot han.
-Skal vi gå inn? Sa han og smilte bredt.

________________________________
Hei dere! Skulle egentlig komme ut med en del for 5 dager siden, men når jeg skulle legge ut delen var alt slettet!! Men vote og kommenter på denne så kommer neste del snart!