Gutten i mitt liv

4// sjalu

Emma's pov
Jeg har fortsatt litt vondt i hodet, men jeg overtalte Felix til å dra på skolen, hvis ikke blir det så mye drama å sånn.
07:28
-FELIX. Skriker jeg redd, han kommer løpende ned med et trøtt og forskrekket ansikt.
- Hva e det?! Hva skjedde?!!! Sa han redd.
-Ingenting, ville bare få deg ned. Sa jeg og smilte for meg selv. Han stirrer på meg med et irritert blikk før han går opp igjen.
07:42
Han kommer endelig ned. Han så veldig annerledes ut, til vanlig når vi ikke er på skolen, ligner han på en lat unge, han e ikke lat da, men men. Vi gikk 07:54. Det tar bare 5 min til skolen, så vi rakk det.
I første time har vi engelsk, jeg sitter med Kasper som sagt. Jeg begynner å snakke med han om Martine som vanlig. Haha. Jeg begynte å få veldig vondt i hodet, og så bak på Felix, han så veldig deppa ut. Han har vært det en god stund nå... jeg gikk bort til han, ingen satt ved siden av han, siden Martine var syk i dag. Jeg satt meg ned.
-Hei, alt bra? Sa jeg glad men forsiktig.
-Ja. Sa han kjapt
- hvordan går det med hodet ditt?
-Bra.
Løyn løyn løyn. Jeg har kjempe vondt i hodet, men vi har så kort dag, jeg bare legger meg når jeg kommer hjem. Han smilte. jeg gikk å satt meg på plassen min igjen. Jeg så bak på Felix han så kjempe lei seg ut. Jeg venter til lunsj før jeg spør om hva det er tenker jeg. Det er matte nå. Ugh, jeg føler jeg bare blir mer og mer svimmel. Det ser sikkert ut som jeg skal spy siden jeg puster og tar meg i pannen. Felix får øye på meg etter han leste en presentasjon. Jeg bare smiler å klapper som alle de andre.
-Jeg går på do. Sa jeg kjapt til læreren og går så kjapt som bare mulig inn på doen. Jeg tar på en vask, kald side, tar litt papir å tar det kjapt på pannen. Jeg kom ut fra doen etter noen minutter. jeg tok med meg bøkene å slengte de inn i skapet mitt. Timen var over, jeg kastet det våte papiret i bosset og gikk mot kantina. Jeg var en av de første som var der, jeg pleier egentlig å være sist, så dette passet bra.
Jeg ville ikke ha noe her, å jeg glemte å lage mat i dag tidlig. Søren. Jeg bestemte meg får å stikke på subway som var et kvartal unna, men før jeg går ut kommer jo selvfølgelig Felix løpende.
-Hvor var du?! Jeg har lett etter deg i evigheter!! Mener han 10-15 min? Jaja. Jeg svarte han ikke, plutselig kjente jeg noe hardt dunke i hodet mitt.
-Faen. sa jeg lavt...
-Herregud går det bra med deg?!!
- Jada!!! Skrek jeg, han e såååå overbeskyttende, å det begynner å gå meg på nervene, å dette er andre dagen!
- hvorfor er du så sur Emma?
- fordi du er så overbeskyttende! Hvorfor er du så himla lei deg i timene?! Sa jeg frekt.
- Fordi jeg er sjalu på Kasper! Sa han på gråten.
- Hva er det han har som du ikke har? Sa jeg og krysset armene mine.
-Deg. Sa han lavt og gikk sin vei.
Helsike, den var ny, jeg sto der og var veldig forvirret i noen sekunder før jeg blir tappet på skulderen. Jeg snur meg. Å nei, ikke hun igjen.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Håper dere likte denne delen <3 kommenter hva dere syntes Og vote gjerne!!! Ny del i morgen!