Gutten i mitt liv

Tårer traff gulvet.

-Hva i helsike gjør du her?!!! Skrek jeg sånn at han våknet.

-argh var trøtt vel.

-Gå hjem hvis du e trøtt Felix. Sa jeg strengt.

Han reiste seg. Han sto bare i boxeren, men det var ikke det jeg brydde meg om nå. Hånden hans dekket halve ansiktet.
Å jeg visste akkurat hva som hadde skjedd.

-Var det Johannes som slo deg så hardt?
Sa jeg og tok armene i kors med litt angst i stemmen.

-Ja? Jeg slo han mange ganger, men så fikk han overtaket og begynte å slå til meg. Sa han og så ned i gulvet.

-Slo han deg flere steder enn bare i ansiktet? sa jeg og ga han et alvorlig blikk.

Han sukket og snudde seg 90 grader. Det var blåmerker og litt rester av blod bare på armen. Han snudde seg litt mer, hele ryggen hans var skrapt opp, og slått ihjel. Av en eller annen rar grunn, begynte jeg å grine. Jeg brøt ut i gråt. Han så på meg med et overrasket trist ansikt og tok på seg hettegenseren. Han kommer mot meg og klemmer meg hardt. Han stønner litt når jeg holder rundt han, pga alle sårene. Akkurat idet vi klemmer, går døren opp, det var Johannes.

-Emma jeg ville bare si.... mer sa han ikke før han så Felix og gikk mot han.
-Du sa du skulle holde deg unna! Skrek han til Felix.

-Stopp!!! Skrek jeg av frykt. Johannes stoppet 1 meter unna Felix.
-Ikke rør han! Sa jeg sint

-Watch me. Sa han og følte seg kul.

-Ikke kopier Felix! Du er ikke kul! Ingen vil være med en som skader en person så mye, stikk!

Han stoppet igjen og så rart på meg. Jeg snudde meg mot felix og han så ned i bakken.

-Skadet han mye? Jeg slo til han en gang i ansiktet og på skulderen og så presset jeg han mot gelenderet, så gikk jeg?! Sa han frustrert.

Felix klør seg i nakken og ser ned.

-Johannes du må gå nå. Sa jeg og så ned.

-Men...

-NÅ SA JEG! Skrek jeg og pekte mot døren.

Han himlet med øynene og så drepende på Felix som sto der på gråten. Han lukket døren å det var helt stille, ubehagelig stille.

-Hvor fikk du alt det fra... mumlet jeg.
-Ingenste....
-Felix ikke prøv deg! Si det!!! Skrek jeg.

Tårer traff gulvet.

-Jeg var ute på by'n en dag det er det.

-Hva skjedde der... sa jeg hulkende.

-Jeg var litt drita da en jente kom bort å kysset meg... å hun hadde visst en overbeskyttende kjæreste.. de sa det var en advarsel, og at neste gang endte jeg på sykehus...

-Hvorfor gikk du ut på by'n?! Det er fullt av gale mennesker der!

-Jeg hadde det ikke bra, ok...

Jeg var ikke sur. Jeg begynte å gråte. Mye. Jeg klemte han. Hardt. Alt stoppet opp.

-Jeg hadde det ikke bra på grunn av deg.
Sa han.

Jeg trakk meg raskt fra klemmen og tårene strømmet på.
-Hæ?!! Skrek jeg nesten.

-Fordi jeg så ballongen du fikk på Valentines day, å jeg skulle liksom gjøre det.

Alt sto stille for meg. Hva skjedde nå? Liker han meg?! Liker jeg han?! Jeg så ned i gulvet der nøklene til Johannes lå, han hadde sikkert mistet de. Tårene strømmet på igjen og han klemte meg hardt.

-Jeg liker deg. Hvisket han i øret mitt.

Jeg stoppet og gråte og vi trakk oss sakte fra klemmen. Han holdt rundt meg. Jeg så på de nydelige blå øynene hans som skinte i Soloppgangen. Han så nølende på meg i noen sekunder. Så kysset han meg.

-FY FAEN!

——————
Hei dere! Sorry kort del og lenge siden sist. Men håper dere liker denne delen.

Spørsmål;
Hvem tror dere skriker Fy faen?

Hahahah svar hvis dere ønsker det og legg gjerne igjen en vote og en kommentar.

Loveyou guys!
-Eva
❤️