Jeg var hjemme og kjedet meg. Mamma og pappa var på sykehuset og passet på Henrik. De skulle sove der eller noe. Klokken var 22:46 ugh. Jeg var ikke trøtt idet hele tatt. Felix sa han måtte hjem å spise middag i 18:00 så han har jeg ikke hørt fra på lenge. Han sa han skulle ringe meg. Jeg vurderer om jeg skal invitere han over eller om jeg heller skal se på family guy alene. Jeg tok opp mobilen og sjekket når han var sist online på snapchat. Han er veldig aktiv på sosiale medier. Huh? 5 timer siden?! Jeg ringer han med det samme. Det ringer en gang. To ganger... så på svarer?! Han la på? Jeg sjekker snap-kartet og zoomer inn på Felix. Han var ikke hjemme da? Jeg er forvirret. Jeg ringer igjen. Han svarer... andpusten.
«Hallo?! Hvor er du?» sa jeg bekymret.
«Bare på joggetur..» sa han avvisende.
«I 5 timer?!» jeg kvapp veldig da det tordnet utenfor.
«Hva var det?!!!» sa han skremt.
«Du er langt vekke, er du ikke. Å ikke si at du jogget langt» sa jeg irritert.
«Faen» sa han høyt.
Samtalen ble brutt.
Jeg ringte han om igjen og om igjen, men han svarte ikke. Jeg gikk inn på kartet på snapchat igjen. Han hadde nettopp vært innpå. Jeg zoomet inn.
«Løvbakken»
Faen. Det er der henrik ble skutt.
Jeg løp ut i gangen og tok på meg en rein jakke og støvler. Bussene går bare en gang i timen, så jeg løp heller. Det tar bare 15 minutter når du løper. Jeg prøvde å ringe Felix.
«Hallo?!» sa jeg bekymret.
«Hvor er du Emma?!»
«5 minutter unna»
«Nei Emma! Snu nå! Løp»
Jeg stoppet opp og gikk under et buss stopp.
«Hvorfor det?!»
«Hvor er du Emma?!!»
Jeg sukket.
«Tømmerdalen»
«Jeg er der om 2 minutter»
«Felix hva skjer?!» sa jeg forskrekket.
Jeg hørte noe glass knuses i andre enden. Samtalen ble brutt igjen, men det gjorde ingenting. Jeg så felix sin far sin bil stå lengre borte i veien. Det står en mann ved siden av sjåfør ruten. De kommer nærmere. Jeg skulle til å gå bort da det tikket inn en melding.
«Løp bortover veien. Jeg henter deg straks»
«FELIX! Hvem er den personen?!!!» skrev jeg redd.
«Det er han Emma, løp.»
Da løp jeg alt jeg hadde mens regnet og tårene traff den harde asfalten.
YOU ARE READING
Gutten i mitt liv
Teen FictionHan går oppå broen å ser på meg med tårer i øynene. Han snur å går vekk fra meg. Jeg har frykt for broer, men jeg vil heller dø enn å la han dø. Jeg løper oppå broen så kjapt som mulig. Jeg ser han kommer til syne. -Felix!! Sa jeg mens jeg gråt -H...
