13

430 44 3
                                    

Wow! Jeg som trodde dere ville gi meg litt tid til å skrive! Men det er utrolig morsomt at jeg fikk 10 stemmer på så kort tid!
Her er del 13!

———————————

«Hva driver du med?».

Jeg snur meg fort rundt og møter øynene til Oskar.
«Ehm, ingenting, jeg ser hvor møkkete vinduet er», sier jeg så rolig som jeg klarer.
«Hva var den lyden», spør Oskar og kommer nærmere.
«Å den, det var... det var bare jeg som tok bort møkka fra vinduskarmen», lyver jeg og prøver å være rolig for å ikke vekk mistanke. Jeg vet at en klikke-lyd ikke kommer av det, men det er det eneste jeg kunne finne på i farta.

Oskar ser usikkert på meg.
Han kommer helt bort til meg. Pulsen øker. Nå sliter jeg.
Øynene hans tar seg en tur til vinduet og bort på meg noen ganger. Jeg krysser fingrene for at han ikke skal merke at låsen er oppe.
Han snur seg brått mot meg etter noen sekunder. Jeg skvatt litt.
«Få se hendene dine», sier han og ser ned på dem.
Jeg ser forvirret på han, men tar dem opp slik at han kan se dem.
Han tar tak i dem og ser på dem. Både inni hendene og på andre siden.
De er møkkete. Flekker av støv og møkk er veldig tydelige på fingertuppene. Det kommer av låsen, men det beviser også det jeg sa til Oskar -at jeg tok bort møkk fra vinduskarmen-.

Øynene hans kommer opp til mine. Han ser fortsatt usikkert på meg, men samtidig så ser han overbevist ut.

«Mhm», kommer det ut av han.
«Her har du mere vann, så begynn å vask», sier han og gir meg vaskebøtta.
«Takk», sier jeg og griper om den.

Jeg snur meg og mimer at jeg puster lettet ut. Tenk at han faktisk gikk på det. Når jeg ser på vinduskarmen, er det ikke noe tegn på at noen hender eller fingrer har rørt den. Til å være en kidnapper er han ikke særlig god til å se om folk lyver.
Enten så er jeg en jævlig god løyner -med litt flaks- eller så er Oskar veldig lettlurt.
Jaja, dumt for han/dem, men bra for meg :).

Jeg dynker kluten i det nye, varme vaskevannet og begynner å rengjøre vinduet.

Jeg hører bak meg at Ethan kommer tilbake. Jeg gløtter bort på dem. Ethan hvisker noe inn i Oskars øre. Øynene til Ethan møter mine. Han stopper å hviske. Han snurrer med pekefingeren som viser at han vil at jeg skal snu meg rundt igjen.
Jeg lar øynene mine hvile på han i noen sekunder bare for å gjøre han irritert. Når jeg ser at han biter seg i kinnet av irritasjon fniser jeg litt og snur meg og vasker igjen.

-

Etter at jeg ble ferdig med å vaske det siste vinduet gikk vi inn for å spise.
Eller jeg spiser, de bare «følger med på meg». Ugh.
«Skal ikke dere ha mat?», sier jeg, men jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg vil bare at de skal slutte å glane på meg. Det er virkelig ukomfortabelt. Hvertfall når jeg spiser.

«Nei», sier Tom fort.
Greit. Ikke vær hyggelig du, dust.
«Neivel», sier jeg litt overdrevent og stapper en gaffel full av pytt i panne inn i munn.

Jeg må komme meg inn på det rommet. Men hvor svarte er det rommet? Og hvordan skal jeg gjøre det uten at de følger med. Liksom, de har et øye på meg hele jævla tida. Til og med når jeg spiser! Vedder på at de følger med på meg når jeg sover også. Freaks.

Jeg tok et raskt blikk på døra ut fra kjøkkenet.
«Ikke prøv deg engang», sier Eirik sånn helt plutselig.
Jeg ser på han med forvirret blikk.
«Jeg så at du hadde øynene dine på døra», sier han.
«Slapp av, jeg prøver bare å få litt retningssans i dette huset», sier jeg en smule irritert.
«Dere vil jo ikke være noen gentle-menn heller som viser meg rundt i huset», prøver jeg meg. Jeg må virkelig få vite hvor det rommet er.
Jeg har jo løpt ut fra det før, men jeg husker ikke hvor jeg løp engang.

«Okei, jeg kan vise deg kjapt rundt, men på en betingelse, at du ikke prøver å rømme», sier Ethan og ser på meg med et alvorlig blikk.
Yeah right.
«Ok da, jeg lover». Nei, jeg gjør ikke det.
«Bra, men hvis du skulle være så dum da, og prøver å rømme blir det en hard straff», sier Marius med et jævla scary blikk.
«Mhm, jeg skjønner, jeg skal ikke prøve å rømme». Løøøøyn.

«Flott, kom igjen, vi begynner med kjeller'n», sier Ethan og viser meg ut av kjøkkenet.
Kjeller'n? *gulp* mhm joda perfekt nydelig jeg er hvertfall ikke redd for kjellere.

Hopper bittelitt fram i tid, er de ved trappa ned til kjelleren heh.

Ethan åpner en brun dør med bronse håndtak. Den lager en knirkelyd som skjærer i ørene.
«Ladies first», sier Ethan.
Jeg bare stirrer ned på den bratte, støvete trappa. Det er helt mørkt der.
Jeg vil ikke at de skal få vite at jeg er redd for kjellere... og mørket. De kan bruke det mot meg på en eller annen måte.
Jeg kan ikke si at vi ikke trenger å gå ned dit, da er det soleklart at jeg er redd. Så jeg må bare bite tenna sammen.

Etter at jeg har stirret ned på trappen i flere sekunder, dytter Ethan meg inn døra, sånn at jeg nesten faller ned trappen. Jeg klarte heldigvis å stoppe rett før det første trinnet.

«Jeg kunne ha falt ned, du vet det?», sier jeg til Ethan ganske irritert.
«Det vil du hvis du ikke begynner å gå», sier Ethan med et advarende blikk.

Jeg svelger og går ned den endeløse -føles det ut som-, mørke trappen.
Ethan kommer like bak meg.

Vi kommer oss helskinnet ned. Han trykker på en liten bryter nederst i trappen og et gult lys lyser opp hele kjeller'n. Som i resten av etasjene -de som jeg har sett i hvertfall- er det mange dører her.

«Okei, inn her har vi vårt treningsrom», sier han og åpner en stor, fancy, hvit dør som har to dører som man lukker opp.
Innafor døra er det alt av treningsutstyr. Og det sier for det meste hva som er her. Hehe.

Jeg nikker og ser rundt på alle apparatene. Ikke rart disse gutta har store muskler.
Ethan lukker døra og går til neste.
Jeg like i hela på han.

Han åpner en tung og stor dør som er grå og det ser ut som en metall-dør.
Ethan går inn og sier:
«Vi må holde døra oppe for den stenges av seg selv, og låser seg. Det går bare an å åpne den fra utsiden», sier han.
«Det er fordi hvis det kommer tyver som skal stjele våre stuff, så blir de stengt inne».

Kjære deg Ethan. Du må da ikke si det til meg, særlig ikke når du er alene med meg, og jeg står ved døra... og du er inni rommet.
Jeg begynner å tvile på om disse guttene er så smarte som jeg trodde.

Han snur seg og sier:
«Her er da 'lagerrommet' vårt. Her har vi alt av 'hemmelige' stuff, til reserve mat og drikke i tilfelle det skjer noe», sier han mens han peker på forskjellige ting.

Han snur seg mot meg igjen. Jeg bare smiler til han.
«Du er dum, du!», roper jeg før jeg slenger igjen døra sånn at han er fanget inni rommet.
Jeg får med meg at Ethan løper bort til meg, men døra slenges igjen før han kommer bort til meg.
Jeg dytter hardt igjen døra for å sørge for at den er låst.
Jeg løper opp trappa igjen. Jeg forsikrer meg om at det ikke er noen gutter når jeg kommer opp.

Også setter jeg på sprang for å finne det rommet jeg skal tømme fra.

———————

Klarer vi 15 stemmer?????
Neste del kommer når denne delen har fått 15 stemmer:)))
Ilu

Tatt av guttaWhere stories live. Discover now