8

572 44 5
                                    


Jeg våkner av en intens smerte i armen.
Når jeg klarer å venne øynene mine til lyset forstår jeg hvorfor jeg har vondt i den...

De har jo bind armene mine bak på ryggen! Og jeg har tydeligvis ligget på den ene armen som jeg fikk vondt i.
Disse guttene er helt klin kokos.

Men nå har jeg faktisk fått en seng da! Jeg ligger i senga oppå den tynne dyna.
Det var mye bedre det enn å våkne på et kaldt og hardt gulv!

Etter å ha sett litt rundt på rommet legger jeg merke til at dette er ikke rommet jeg våknet opp i sist gang. For her er det to dører og to vinduer. Pluss en stor kommode.

Før jeg stepper ut av senga sjekker jeg om jeg har følelser i beina. Sånn at jeg ikke skal falle hardt ned på gulvet for jeg ikke klarte å stå på dem, som sist.
Jeg løfter ned ene, så den andre. Så slår jeg litt på dem. Til min overraskelse skjennes det faktisk bra.

Jeg hopper ned fra senga og går bort til den første døren. Jeg snur meg rundt for å prøve å åpne den for henda mine er jo på ryggen min.

Det var vanskeligere enn jeg trodde. Men til slutt får jeg håndtaket ned. Jeg prøver å dra i det, men det funker ikke. Så jeg prøver å dytte det, men det funker ikke det heller.
Det er låst. Så klart.

Jeg går bort til den andre døra. Snur meg og prøver å få ned håndtaket. Det var mye lettere denne gangen.
Jeg drar i det og den går faktisk opp!

Jeg snur meg spent rundt og møter en skuffelse. Det er bare et bad. Et bad... hvordan mener de at jeg skal bruke et bad når de binder henda mine på ryggen?!

Uansett, jeg går ut av badet og øynene tar enda en tur rundt i rommet.
De stopper på vinduene.
Jeg lister meg nesten bort til dem. Dette rommet er høyere over bakken enn det jeg var i sist. Så det betyr at jeg er i andre etasje. Gr8...

Men det ser ut som låsene er faktisk på innersida her da! Det betyr at jeg kan åpne dem innenfra. For det kunne jeg ikke på det andre rommet. Men allikevel er det litt langt ned, så jeg kunne ikke ha rømt ut av disse.
Ooog jeg får ikke åpnet dem opp uansett for henda mine er ikke tilgjengelig for øyeblikket.

Huh, jeg merker at jeg ikke har spist på lenge. Når jeg tenker meg om har jeg ikke spist noe siden jeg ble tatt av de hersens gutta. Og jeg aner ikke hvor lenge siden det er.
Det kan ikke være sunt.

Tenkingen min blir fort avbrutt av at døra som var låst åpner seg, og inn kommer Ethan og Eirik.

«Halla søta, roet deg ned nå?», sier Ethan. De stopper i døråpningen og lener seg på terskelen.
Det får meg til å føle meg kvalm og svimmel. Kanskje fordi jeg ikke har spist på lenge.

«Ugh», sier jeg og himler med øynene, prøver å leke så care som mulig.

Ethan og Eirik ser på hverandre med et eplekjekt smil klistra på begge sin munn.
De lar øynene deres gli rundt i rommet.
«Jeg ser at du har funnet badet», sier Eirik og hinter til den åpne baderomsdøra.

«Mhm, ikke så lett å bruke det når du ikke har armer tilgjengelig», sier jeg med en bitch-tone i stemmen.

«Eh ja, vi vet jo aldri hva du ville ha funnet på når du er alene. For alt vi vet kunne du ha vært gæ'ærn nok til å hoppe ut av vinduet», sier Ethan med litt humor i stemmen hans.

«Jaså, var det ikke dere som visste alt om meg da?», sier jeg spent for å høre hva de kommer til å svare.
Det omsider myke ansiktene deres blir borte, og nå er de stive og seriøse.

«Teknisk sett svarte vi aldri på det», sier Eirik mens de begynner å gå mot meg.

«Eh ja sant, men dere benekta det heller ikke», sier jeg en smule nervøs på hvorfor de kommer mot meg.

Nervøsiteten tar over, og beina begynner å vandre bakover.
Når de ser det setter de opp tempoet.
Det samme gjør jeg.

Faen da! Veggene er ikke mine venner i dette huset for å si det sånn. De stopper jo meg hver gang jeg gjerne vil unngå de her gutta.

Jeg ser opp på Ethan og Eirik igjen.
Dæven, de var nærmere enn jeg trodde. De står rett foran meg.
Jeg skvatt litt.

Eirik må ha merket at jeg skvatt for han sier: «det går bra, vi skal bare ta deg med til kjøkkenet».

Kjøkkenet?! Mat?! Ja veldig mega gjerne!!!

Begge tar tak i hver sin arm og fører meg ut av rommet.
Det føles som at de tar meg med til cella mi i fengselet.
Med en gang vi kommer ut av rommet slår duften av egg og bacon meg i fjeset. Mmmm, jeg elsker egg og bacon. Det saftige, salte, gode baconet som knaser i munn, og det hvite og gule egget som danser på tungen og hele veien ned til magesekken. Med litt ketchup og salt og pepper. Ahhhh! 

Vi runder noen hjørner og går nedover lange ganger.
Herregud så langt det var til kjøkkenet da!
Dette huset er en fuckings labyrint.

«Her er kjøkkenet», sier Ethan og viser med hånda at jeg skal gå inn før dem.

Resten av gutta er her, så klart.
Ethan kommer bak ryggen min og tar en hånd på skulderen min.
«Du kan sette deg her», sier han og fører meg til en høy bar-stol som står ved bordet som er kobla til benken (håper dere vet hva jeg mener...heh).

Han hjelper meg opp på den og tar armene mine, som fortsatt er bundet, utafor stolen sånn at den er bak stolryggen.

«Vi kom på at du ikke har fått i deg noe mat mens du har vært her», kommer det fra Marius.

«Det var på tide», mumler jeg.
Oskar går til komfyren og putter noe på en tallerken.
Ahhhhhh jeg kan ikke vente!

«Vær så god», sier han med et fornøyd smil og setter tallerkenen foran meg, etterfulgt av bestikk og et glass med vann.

Jeg bare stirrer på den deilig retten foran meg.
Jeg hadde jo selvfølgelig spist opp halvparten med en gang, men så har det seg sånn at jeg ikke har noe hender da...

Jeg skal se hvor lang tid det tar til gutta forstår hvorfor jeg ikke spiser 🤫
Så jeg bare ser på tallerkenen helt til de tar hintet.

«Eh hvorfor spiser du ikke?», spør Oskar litt forsiktig.

Jeg bare ser opp på han med et «seriøst, skjønner du ikke no du» blikk.

Etter litt blikking fra min side kremter Ethan.
Både jeg Oskar ser bort på han. 
Ethan ser på Oskar og tar armene sine bak på ryggen for å demonstrere hvorfor jeg ikke spiser.

Oskar ser først veldig rart på han, men så ser vi en diger lyspære poppe opp over hodet hans, og svinger blikket bort på meg igjen og kommer mot meg.

«Dere kunne jo ha sagt noe da», sier han mens han binder meg opp.
«Vi ville se hvor lang tid det ville ta for deg å skjønne», sier Ethan som holder på å sprekke av å holde inne latteren.

Når tauet er fri fra hendene mine kaster jeg meg over tallerkenen med egg og bacon og hyler innpå.
Ahhh det var godt.

Oioioi det begynner faktisk å bli noen av dere:))) det gleder meg!!:D
Veldig takknemlig for de fine kommentarene deres! Elsker å lese dem.
Litt kjedelig del, men dgb:)

Stjerna nederst elsker å bli trykket på sa bare trykk i vei:)

Tatt av guttaWhere stories live. Discover now