Forferdelig nyheter

980 36 5
                                    

Hola chicas y chicos, Como estas ?

Uansett hvis dere ikke har fått med det så er vi oppe 12.000 lesere say WHAT !!! Så her kommer et nytt kapittel.

Sersjant Smith
Vi hadde fått kansellert flyback up vi var alene mot fienden. Jeg tok opp geveret og fant frem en ny patron. Det var nå eller aldri jeg hoppet frem fra bygningen og skøyt alle som var fienden. Jeg klarte å komme meg til neste bygning. Jeg fant en del medsoldater døde og jeg fant noen alvorlig skadet. Plutselig viste jeg hva som kom til å skje. Ella hva skulle skjedd med henne hvis jeg døde? Jeg tok frem telefonen og tastet unnskyld jenta mi , jeg elsker deg. Etter den var sendt kjente jeg kuler som traff kroppen min . Jeg kjente ingenting bare hørte hjerterytmen min. Sakte , men sikkert fikk jeg vanskeligheter for å puste det var vondt jeg ville slippe takket og det var det jeg gjorde.

Ella
Jeg satt i timen og tygde på blyanten min samtidig som jeg nistirrer på skoleklokken. Plutselig kom en høy mann inn med militær klær inn. Nei, nei, nei det er ikke sant. Pusten kom i korte støtt i mens jeg knytt neven slik at neglene bordet seg inn i håndflaten min. Jeg presset øyelokkene sammen og pustet hardt for å ikke gråte. Tennene fant veien fram mot leppa og en blodsmak svermet rundt i munnen. Den ukjente mannen gjorde honnør til læreren og rekte hun et hvit brev. Læreren nikket å leste hun brettet sammen brevet og nikket til mannen og pekte på meg. Jeg tok opp sekken fra gulvet og skrapte gulvet i det jeg reiste meg. Først var jeg svimmel , men kontrollerte det med pusten. Jeg pustet sakte inn og ut gjennom munnen og tokk et og et steg om gangen. Da jeg kom fra til læreren ga hun meg et beklagende blikk. Jeg stoppet utenfor rektors kontor. Soldaten smilte et skånsomt smil og åpnet døren og pushet meg svakt og forsiktikt i ryggen. Med en gang jeg kom inn på kontoret så jeg kaptein Manson sitt der med rektoren. Jeg satte meg stille ned og holdte igjen gråten.

Stemmene gikk rundt i hodet, mamma svarte ikke på telefonen og huset var stille og kaldt. Bestemoren var dø og alle andre i slekten var også dø. Mamma var alene barn og pappa sin familie var ikke stor. Jeg satt i badekaret og så ut. Skyene var svarte og baken var dekket med et teppe av snø. Det var lillejulaften og jeg var helt alene. Jeg hadde sakt til Erik at han skulle bare dra hjem og hadde sakt at mamma skulle kome og pappa. Jeg hadde løyet for Erik. Han viste det ikke. Ingen gjorde.

For tre dager siden hadde jeg brast ut av rektorens kontor med tårevåte øyne og dratt hjem. Jeg hadde låst meg inne og ikke spist siden da. Jeg hadde rasert rommet og hadde sett på alle bildene til pappa.

Så nå satt jeg her klissvåt, trist, kald og ensom. Jeg reiste meg og huden ble dekket av et lag med gåsehud. Jeg tullet seg i et håndkle og gikk mot rommet til mamma og pappa. Jeg åpnet skapet til pappa og dro fram en stor genser og luktet på den. Den luktet gran og lilje. Jeg trakk den over hodet og snuste på pappas militær genser. Så gikk jeg i mammas kommode og fant frem en tights. Jeg gikk ned og så i kjøleskapet. Tomt. Jeg tok opp et par nøkler og gikk ut. Bilen til pappa sto i garasjen. Jeg satte meg inn og trekte luften av skinnseter og gran inntil seg. Det kalde metallet ble plassert i tinningen og startet.

På butikken fant jeg fram bananer, epler, brød osv som en vanlig person brukte å kjøpe. Jeg lå ikke merke til en kvinne som stirret på meg. Jeg fisket opp mobilen å så på klokken. 17.29 lyste mot meg. Jeg sukket og gikk mot kassen. Da jeg nærmet meg hentet jeg en sjokoladeplate og iskrem. Maten ble lagt på båndet. Snøen dalte nedover. Jeg betalte og gikk min vei. Kjørte hjem og pakket ut varene.

William
Ella hadde ikke vært på skolen de siste dagen før ferien. Jeg hadde sett henne springe ut av timen da jeg var på vei til timen etter å ha lurt meg unna 1 time. Jeg hadde sett et blekt hvit ansikt med tårer overalt og svarte strekker fra hvor tårene hadde rundet. Jeg hadde gått stille mot rektorens kontor og hadde overhørt at faren hennes hadde død og at moren var ikke å få tal i. Jeg pirket i maten. Hvorfor skjer så fæle ting mot henne?

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Oj, hva er det som skjer her herregud liksom. Uansett les vidre for å finne det ut 😊

Snakkes ❤️🤪

Troublemaker (pauset)Where stories live. Discover now