Troublemaker (pauset)

Pappa

Har ikke skrevet på grunn av flytting og mas og fass med bytting av skole.

Ella
"Hva faen er det du ikke forstår ved å holde deg unna MIN WILLIAM" skrek Mia rett i trynet mitt igjen. Jeg tok tak i armen hennes og dro hun ut av kantinen og slapp henne rett i korridoren slik at hun slapp ut et  hyl når plastikkflesket av en rumpa møtte korridorgulvet. Hun stirret hardt i øynene mine før hun reiste seg opp for å stå på de så kalte heler sine. Hun børstet bort usynlig støv før hun bitch slapet meg jeg kjente en varme sakte stige i kinnet men istedet for å bitch slepet tilbake så begynte jeg å le. "Fy faen har du sunket så langt ned at du tyr til vold?" sa jeg mens jeg lente meg inntil ett skap. Hun så med ett sjokkert ut som om jeg skulle ha sakt noe hun viste fra før men ikke brydde seg så mye om om. Mia kom og stilte seg foran meg og sa " Hvis ikke du dropper William kommer jeg til å gjorde livet ditt til et helvete nei ikke bare deg med faren din også" sa hun med et glimt av ondskap i øynene. Jeg kjente at temperamentet steg og jeg fikk med en gang en trang til å slå noe. I stedet knyttet jeg nevene og presset så mye at jeg fikk sår i håndflatene. Når noen truer pappa blir jeg alltid dritt forbanna for ingen og da mener jeg INGEN truer min pappa . Jeg gjorde meg klar til å slå til bitchen igjen men i det jeg skulle slå det grise stygge trynet kjente jeg en arm snike seg rundt midjen min og trekket meg bakover.Jeg snudde meg og så inni i et par svarte øyne med et skjær av brunt. Jeg slappet av å pustet dypt inn før jeg flyttet hendene til William og gikk mot kantinen igjen jeg satte meg ned og kjente at alle stirret på meg.

Resten av dagen gikk som den gikk. Så når jeg så noen lene seg mot motorsykkelen min klikket jeg. Jeg gikk med harde og raske skritt mot sykkelen og når det var sånn 5 meter igjen så jeg hvem som sto der det var pappa min pappa BILDE. Jeg sprang så fort jeg kunne og kjente at jeg fikk tårer i øynene pappa åpnet armene og jeg sprang rett i de jeg grått min ikke fordi jeg var trist men fordi jeg var overlykkelig. Når jeg trekket meg unna kunne jeg se at pappa smilte stort og sa «så godt det er å se deg igjen jenta mi» jeg tørket tårene og svarte «ja det er lenge siden sist og som jeg har savnet deg pappa» jeg ga pappa en til klem før jeg fant frem nøklene mine og hjelmen min , pappa sin motorsykkel sto veisiden av min. Jeg så over skolegården før jeg dro og der så jeg at William sto i et hjørne og skikket overraskende sint ut øynene var så svarte at jeg ikke kunne se de.Jeg lurere på hva det handlet om ?

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Ferdig med nytt kapittel 👅 Nå kan dere spørre karakterene spørsmål 😻

God helg🤗