Flammehånd

Party, party

I dag skal jeg visst på en fest hos en venninne av Emma, Amy. Emma ringte meg i skoletiden og spurte om jeg ville bli med. Jeg skal hente Emma halv seks. Nå er klokken halv fire. Jeg har nettopp kommet hjem fra skolen. Vi slutter egentlig ti på tre, men jeg sto og snakket med noen kompiser i over et kvarter.

Jeg ser i skapene og skuffene. Hva skal jeg ha på meg? Det må ikke være noe for fint, men ikke helt vanlige klær. En svart bukse slår aldri feil. Skal jeg bare ha en vanlig t-skjorte? Nei, det blir for vanlig. Jeg tar på meg en skjorte og ser meg i speilet. Dette blir vel alt for fint. Jeg ser etter en jakke som jeg kan ta over. En vanlig dongerijakke? Jeg ser meg i speilet mens jeg tar den på, men tar den av med en gang. Det var stygt. Jeg finner til slutt en svart jakke som ser ut som en skinnjakke, men det er ikke skinn i det hele tatt.

«Hade!» roper jeg og går ut døren. Klokken er ti over fem, så jeg har god tid. Jeg går mot huset til Emma i et rolig tempo. Mens jeg går kommer jeg plutselig på noe, jeg kan ikke ta på hendene til Emma med den høyre hånden min. Jeg ser ned på begge hendene mine. Det er ingen forskjell å se. Men for meg, er det så stor. Jeg kan brenne ned hele verden, og jeg kan kanskje få slutt på meg og Emma med en liten berøring. Hvorfor kan jeg ikke bare si det til Emma? Fordi Matt og faren sier det, jada, jada...

Klokken er et minutt på halv seks. Jeg ser på sekundviseren på telefonen. Akkurat når den kommer på hel, ringer jeg på døren. Bare noen sekunder senere åpner døren seg. Der står hun. Hun har på seg en svart fin kjole. Håret er rett. Skoene har litt hel, men ikke for mye. «Hei jenta mi,» sier jeg og smiler. Hun sier et hei tilbake og lukker døren. Jeg stapper hendene i lommene for sikkerhets skyld. Emma tar hendene sine rundt den høyre armen min. Jeg smiler til henne og hun smiler tilbake.

«Hei, jeg har ikke hilst på deg,» sier en jente. Hun ser på meg, så på Emma og tilbake på meg. «Vegar, kjæreste til Emma,» sier jeg og håndhilser på henne. Hun får et litt overrasket fjes, men begynner å smile. «Jepp,» sier Emma og smiler. En gutt kommer og setter seg med oss. Vi begynner å snakke. Jenta heter Sammy, og gutten heter All. Vi snakker om hvordan jeg og Emma ble sammen. «Hvilken brus skal du ha?» spør Emma. Jeg smiler og sier: «Sprite». «Kan jeg si deg om noe?» spør Sammy og snakker litt lavere. Jeg nikker og lener meg nærmere henne. «Hvis du gjør Emma trist, har du med alle oss å gjøre,» hun peker på alle som er i rommet. Jeg begynner å le litt. «Jeg kommer aldri til å såre Emma,» sier jeg, men en liten klump begynner plutselig å vokse i magen. Sammy og All begynner også å le, men jeg ser det på Sammy at hun mente det hun sa.

«Jeg burde kanskje gå og se hva Emma gjør,» sier jeg og reiser meg. Rett før jeg skal gå inn på kjøkkenet, ser jeg Emma klemme Elias. En liten klump av sjalusi vokser, men jeg vet at de bare er venner. De går ut av klemmen. «Så hvordan går det med deg og Vegar?» spør han og ser på pizzastykkene. «Joda, det går fint med oss, deg og Milja da?» spør Emma. Jeg ser på de. Elias har vært forelsket i Emma før, men nå er han sammen med en fra klassen hans, Milja. «Fint med oss også». Det er noe med tonen han sier det i. Noe som ikke helt stemmer. Jeg kan se at Emma nikker og går bort til brusene. Elias går ut og kommer i døren. Jeg smiler til han før jeg går inn. «Trenger du hjelp?» spør jeg og går bak henne. Jeg tar armene rundt henne. «Du kan finne pizzastykkene,» sier hun og snur hodet mot meg. Jeg svarer et ok, men beveger meg ikke en prikk. De brune øynene hennes ser inn i mine. Leppene hennes har en helt rød leppestift. De er kun noen få centimeter fra mine. Jeg begynner å lene meg mot henne. Hun lukker øynene.

Jeg ser på henne og smiler. Hun smiler tilbake. «Hvilken pizza vil du ha?» spør jeg og klemmer armene enda hardere rundt henne. Jeg vil ikke gi slipp på henne. Hun smiler enda. Nå ønsket jeg at vi var hjemme hos meg eller henne. Så kunne vi bare lagt tett sammen i sengen og snakket eller sett en film. «noe med kylling,» sier hun. Smilet blir enda større, og tenne kommer fram. Tennene hennes ser hvitere ut med den røde leppestiften. «Selvfølgelig,» sier jeg og kysser henne på kinnet før jeg finner to tallerkener.

Når vi kommer inn i stuen igjen skal vi spille et spill. Twister! Det skal bli interessant. I hvert fall jentene med kjoler og skjørt. Og vi gutter med stramme bukser. Vi starter spillet. Det er den yngste som skal starte. Altså, ikke meg.

Det viser seg at alle jentene har shorts under kjolene og skjørtene, heldigvis. Hvis ikke hadde dette vel vært et slags strippeshow.

1. juledag ✨
Hva synes dere? 🙈
Håper det blir mer spennende videre 😝