Flammehånd

Hjemreisen

Vi er på flyplassen. Emma står og ser på noen Haribo. Jeg står og diskuterer med meg selv om jeg skal ha Oreosjokolade eller Firkløver. Begge er jo sååå gode! Jeg veksler blikket mellom dem. Eller kanskje bare vanlig sjokolade? Nei, jeg vil ikke ha vanlig. Jeg tar først tak i Oreosjokolade og så Firkløver. Siden jeg ikke klarer å bestemme meg, kjøper jeg begge. Det er uansett så mye billigere her i Frankrike enn hjemme.

Jeg går bort til Emma. Hun ser på Haribo. «Hvilken skal jeg ha?» spør hun og peker på tre Hariboer. Jeg ser på dem. «Velg den!» sier jeg tar opp color-rado. Hun nikker. «Skal du ha noe annet?» spør jeg og ser om det er noe som frister. «Nei, skal du?» spør hun. I sidesynet ser jeg at hun ser på meg. De perfekte øynene hennes ser på meg. Jeg snur blikket og fortsetter å speide utover i butikken. Jeg ser noen mentos, men det frister ikke. Til slutt sier jeg: «Nei, la oss gå».

Vi går mot disken. Ingen av oss sier noe. Jeg tenker på at vi er faktisk på vei hjem. Plutselig stopper Emma. Jeg snur meg mot henne og får et bekymret blikk. «Er det noe?» Hun blunker et par ganger og ser på meg. Så snur hun hodet igjen. Jeg følger blikket mot disken. En mann står bak disken og skanner noen varer til en godt voksen mann. «Det er noe kjent med han,» glipper det ut av meg. Jeg er sikker på at jeg har sett han før. Det gråe håret, gulltannen han har i en av tennene oppe, øynene, alt med han. Jeg snur meg mot Emma. Hun bare trekker på skuldrene og begynner å gå mot disken. Hva skjedde nå? Hvorfor ble hun plutselig helt naturlig? Hele kroppen hennes ble plutselig helt naturlig, utenom øynene, de viste noe annet.

«Bonjour!» sier mannen og smiler til Emma. Hun sier et ganske bra hei på fransk tilbake, og gir han pengene.

Det er da jeg ser det. Den gullglansen Emma har forklart meg. Fingrene til mannen berører innsiden av hånden til Emma. Bare av den lille berøringen kommer en gullglans. Jeg ville heller sagt det var noe gullglitrende. Emma har forklart det som en gullglans. Da har jeg tenkt på, jeg vet ikke, et slags skinnende lys eller noe. Nå var det som om Emma plutselig hadde gullglitter i hånden og at begynte å blåse litt.

Jeg prøver å ikke stirre eller vise noen tegn til at jeg har sett det. I stedet ser jeg bare på noen tyggegummier. Ikke veldig interessant, men jeg ser egentlig bare i sidesynet på Emma og mannen.

Når Emma flytter seg, tar jeg plassen hennes. Jeg smiler vennlig til mannen og han smiler til meg. Først scanner han de to sjokoladene. Jeg venter tålmodig. Mannen sier prisen. Jeg legger pengene oppi en liten slags kurv hvor man skal legge småpenger. Han sier takk og tar de. "3,34 Euro retour," sier han og leter etter noen småpenger. Jeg bare smiler til han og tar imot pengene. Jeg ser på mannen når han legger pengene i hånden. Det samme gullglitteret kommer fra berøringen mellom meg og han. Det eneste som flyr gjennom hodet mitt er, hva betyr det? Mer får jeg ikke tenkt, fordi Emma vil gå og kjøpe vann.
Jeg legger pengene i lommen og tar tak i de to sjokoladene.

Når vi sitter på flyet tenker jeg på gullglitteret. Hva betyr det egentlig? Har jeg også fått krefter? Kanskje jeg alltid har hatt krefter? Men jeg har aldri sett den mannen før. Utenom i Frankrike da, men da har han ikke vært i nærheten av meg. Hvordan tester man at man har krefter? Jeg ser ned på hendene mine. Tenk hvis jeg faktisk har fått en kraft da! Det hadde vært så kult! Og jeg og Emma hadde da vært skikkelig Goals, bare det at det kun hadde vært oss to som hadde visst det da. Men det hadde vært vår ting liksom....
Emma har hodet på skulderen min og sover.

Heyyy! ☺️✨
Snart jul! 🎄
Vi slutter på onsdag 🤗
Når slutter du?😉