Dette er julegaven min til dere :)
Hva hadde du gjort dersom en bil kom kjørende mot deg i en høy fart? Du hadde vel sprunget, sant? Hva hadde du gjort dersom det var to biler? Sprunget hardere og fortere antar jeg. Hva med hvis det i tillegg var en motorsykkel i midten da, og husk også at du selv befinner deg i en bil? Ikke med hvem som helst, men med en som truet faren til et helsikes babyprosjekt som du har på skolen sammen med en drittsekk. Ha i bakhodet at denne personen som du sitter i bilen med også prøvde å kvele deg på ett eller annet tidspunkt. Ikke nok med det, forlot barnefaren deg alene med denne psykopaten og dukker nå opp igjen med to menn du aldri har sett før.
Fortell meg: hva hadde du gjort, dersom du var meg nå? For jeg aner ikke. Jeg vet ikke hva jeg bør gjøre. Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre. Jeg aner ikke hva jeg tør gjøre.
Impulsivt tar jeg av meg setebeltet og prøver å åpne bildøren. Denis som sitter bak rattet ved siden av meg trykker på en knapp og låser meg inne.
«Går du ut nå, er du død.» Dette er ingen trussel. I hvert fall oppfatter jeg ikke utsagnet som det. Det spørs bare hva han mener: hinter han til Theodor om at han kommer til å drepe meg, eller mener han at han selv vil gjøre meg vondt dersom jeg går ut der nå? Uansett hva det er, er det ingen trussel, men bare en kort informeringsprosess fra hans side.
Mildt sagt driter jeg i hva enn han vil at jeg skal gjøre. Jeg bryr meg ikke om han. Her og nå skal jeg redde mitt eget skinn, ikke nøye meg med hva andre sier til meg. Forgjeves slår jeg hardt i bilvinduet, men det resulterer bare i at Denis griper meg i begge håndleddene og låser grepet der.
«Slapp av!» brøler han stressa. Så ironisk, Denis. Så ironisk.
Jeg gir meg fortsatt ikke. Jeg klorer og dytter og sparker og slår. Hjertet banker fortere. Fader da, Theodor. Fader da, Denis. Hvorfor må jeg være innblandet i dette? Jeg vil ikke dø ung. Jeg vil ikke ha noe som helst med dette å gjøre. Bare la meg være i fred.
Når Denis vender blikket sitt mot veien igjen, fanger jeg blikket til Theodor og holder den litt for lenge. Jeg tenker at han vil signalisere mennene sine om at de må stoppe opp. Kanskje er dette bare en stor misforståelse. Muligens er dette bare en av Nicklas' påfunn. Hva enn det er, er jeg klar til å tilgi i utbytte mot å forlate dette stedet med livet i behold.
Med blikket sitt borende i mitt kjører motorsykkelen hans opp fronten på bilen. Hendene mine er ikke sene med å legge seg rundt hodet mitt. Tenk hvis taket gir etter? Motorsykkelen dunker hardt over hodet mitt. Noen sekunder senere hører jeg den bak oss.
«Du hadde rett», mumler Denis med et hånlig glis, «Theodor kom tilbake igjen. Dessverre ikke som en ridder, men heller som en dødsengel.» Jeg biter meg i leppen og aner ikke hvor jeg skal se. Selv bilene har omringet oss. Denis har rett. Theodor kan umulig mene noe godt med dette her. Han kan umulig ha kommet tilbake for min skyld.
En skringrende lyd vekker meg fra min såkalte transe. Jeg holder meg hardt ørene. I sidesynet kan jeg se at Denis vil gjøre det samme, men han venter på det perfekte øyeblikket til å kjøre vekk. Med hendene på rattet sitter han klar. Utenfor vinduet ser jeg at det er Theodor som lager riper i bilen med en metallgjenstand.
«Tror du fortsatt at han ønsker din ve og vel?» Denis gir seg ikke. Greit nok at jeg tok feil, men må han gni det inn at jeg er innbilsk og naiv? Det er ikke morsomt. Dette er seriøst og jeg er redd.
«Kan du holde kjeft?!» glefser jeg rasende. Denis legger opp en hånd i luften.
«Tuller du nå?» vil han vite. «For jeg føler at du hater meg.»
YOU ARE READING
OPPDRAG: Babyprosjekt med drittsekken
Teen Fiction«Ikke forlat meg.» Theodor dropper kniven som han holder i hendene sine. Det drypper blod nedover haken hans, men han ser ikke ut til å bry seg om det. Fokuset hans er kapret ene og alene av meg. Han dytter noen hårstrå fra ansiktet mitt, og plasser...
