Soft spot

6) We all scream for ice cream

Gjennom Tines øyne.

For øyeblikket er jeg i Lukas sin bil, ja tro det eller ei. For noen hadde fortalt meg for en uke siden at jeg noen gang skulle sette foten min inn i en av de du vet sin bil, hadde jeg nok mest sannsynlig ledd meg skakk. Men akkurat nå finner jeg ikke denne situasjonen artig i det hele tatt. Bilen var altfor fancy for meg, og jeg klarte absolutt ikke slappe av. Dette var rett og slett veldig ukomfortabelt. Hvorfor måtte jeg være så dum å si ja? Lærepenge til neste gang, (om det blir noen neste gang, forhåptenligvis ikke) så si nei! 

"Tinee?" Det gikk opp for meg at jeg hadde vært i min egen lille boble en stund, men du kan virkelig ikke klandre meg. Jeg satt i Lukas sin bil, du hadde freaket ut du også!

"Unnskyld, hva sa du?" Det var tydeligvis feil spørsmål, fordi han dro litt på smilebåndet mens han ristet svakt på hode. Vel...

"Jeg spurte hvor du bor." Ååå, det gir mening. Etter at jeg hadde sagt adressen var det stille et øyeblikk før han spurte hva salgs musikk jeg liker, deretter trykket han på noen av de tusen fancye knappene som lyste opp bilen. Musikk kom ut av høytalerene og jeg begynte å slappe litt mer av, først nå turte jeg å lene meg helt tilbake i setet. Jeg slapp pusten ut som jeg ikke visste at jeg holdt en gang. 

"Har du virkelig gått på denne skolen hele tiden?" Spurte han nysgjerrig.

"Ja, helt siden første året."

"Hvorfor har jeg ikke sett deg før? Nei vent litt, hvorfor har ikke jeg eller noen av vennene mine sett deg? Nå så han rett og slett forvirret ut. Jeg må virkelig ha gjort en super jobb med å prøve å være usynelig.

"Mye hard trening, spotlighten er ikke noe for meg, holder meg unna slikt."

"Skjønner ikke hvordan du har klart å holde deg under radaren så lenge." Han ristet svakt på hode som om han virkelig ikke skjønte det, vel.

"Her er huset mitt." Selvom jeg ikke likte å innrømme det, så var ikke denne turen såååå ille som jeg i utgangspunktet trodde den ville bli. Kanskje panikken i starten var litt overdrevent, men virkelig? Jeg satt tross alt i bilen til Lukas. Jeg åpnet døren og gikk ut, rett før jeg skulle smelle døren igjen kom jeg på at jeg burde si takk. 

"Eh, tusen.. eh takk for du.. liksom.. ja kjørte meg hjem." Det var smud. Lukas ga meg et smil og svarte at det ikke var noe problem. Rett før jeg lukket døren sa han "Vi ses i morgen!" Før jeg rakk å registrere hva han faktisk sa, nikket jeg og smilte tilbake. Ja vi ses i.. vent litt? Hæ? 

Da jeg kom inn døren var jeg super forvirret, vi ses i morgen? Hva mente han med det? Han kunne jo ikke mene at vi faktisk kom til å, liksom, ses..? Uansett så beveger de du vet seg i flokk, og Oliver vil absolutt ikke være nærmere meg enn 10m, så da er det problemet løst. Litt synd egentlig, når en av de hater meg så måtte det være Oliver.. Han er absolutt den deiligste. Spol litt tilbake, sa jeg nettopp at Oliver var deilig? Uff, ja jeg kan like godt slutte å benekte det, han er faktisk til å spise opp.

--------------------------------- 

"Hva skal jeg velge, hmm.." Jeg var på butikken, jeg var på oppdrag. Hemmelig mission, top secret. Pappa hadde sendt meg avgårde på butikken for å kjøpe melk, men det er ikke mer spennende enn man selv gjør det til sant? Ja, jeg velger å tro det i alle fall. "Hvordan is skal jeg velge?" Jeg stod lent over isdisken, valget var ekstremt hardt i dag. Vanligvis går jeg direkte til Ben & JErry's Cookie Dough, men i dag var jeg i humør for noe annet. Så valget stod mellom Chocolate Fudge Brownie og Half Baked, det var et vanskelig valg. Jeg var så opptatt av isen foran meg at jeg ikke merket at noen stilte seg ved siden av meg, jeg merket han først da han spurte "Hardt valg eller?"

Uten å se opp på hvem det var svarte jeg "Ja, vanskeligste valget så langt. Er helt stuck." Mens jeg stod over disken og lurte fryktelig på hva jeg skulle velge, glemte jeg helt av å se på hvem det var. Det gikk meg rett og slett hus forbi, is var mye viktigere nå.

"Hva står det mellom?" Jeg fortalte han om valgene mine og sukket høyt og lenge. Det var rett og slett et umulig valg, kanskje jeg bare skal la vær å kjøpe is? HA, yeah right! Jeg tror jeg tar begge, og hvis pappa spør hvorfor jeg kjøpte to, sier jeg bare at det var høyst nødvendig. Men kjenner han meg rett så skjønner han at jeg ikke klarte å velge. Kanskje jeg bare burde ta en? Tilbake til start, hvilken is?

"Samme her, men broren min har veldig lyst på Half Baked, så da tar jeg Chocolate Fudge Brownie." Da jeg hørte dette lo jeg, før jeg så opp på hvem jeg faktisk snakket med. Og la meg si det slik, fra nå av skal jeg alltid se hvem jeg snakker med før jeg åpner munnen. Folkens, jeg stod for øyeblikket å snakket med en veldig deilig og veldig blåøyd Oliver. Og ikke for å glemme veldig spiselig, for akkurat i det øyeblikket var isen glemt. Jeg kunne gjerne spist han i stede for.

 ------------------------

Beklager for så lang ventetid! Har vært på ferie hele tiden og har ikke hatt tid til å skrive. Men nå er jeg tilbake, takk for at dere leser <3