21) Filmkveld

6K 232 107
                                    

Gjennom Tines øyne.


Dette kom ikke til å ende bra, det kom rett og slett til å bli en katastrofe. Jeg har selvfølgelig ikke noe i mot en filmkveld, eller å være med de du vet... Men å blande de to sammen, det vet jeg ikke om kom til å bli noe særlig. Jeg og guttene har så klart blitt mye nærmere i det siste, men jeg må innrømme at jeg fortsatt tenker på at de er de mest populære, fineste og rikeste guttene på skolen.. 

Og jeg kunne vært med Fredrik nå.

"Kom igjen a, den starter!" Alex ropte fra filmrommet. Kan du tro det? Oliver hadde et eget rom med storskjerm som dekket så og si hele vegge med svære sofaer som var dekker med gigatiske puter. De så rett og slett himmelsk ut, men jeg var fornøyd med å sitte på kjøkkenet.

Da jeg ikke svarte kom han inn på kjøkkenet noen sekunder senere. Jeg satt på en høystol og lente haka på hånda mi på kjøkkenbenken. 

"Du vet at filmen er der inne sant..?" Han peika med tommelen over skulderen sin og heiste et øyenbryn.

"Jepp, men tenkte jeg skulle lage popcorn."

"Åja, å hvordan går det?" Han så rundt seg og rundt meg, ingen popcorn i synet.

"Vel, jeg vet ikke hvor det er.."

"Jeg fikser det, bare gå inn."

"Hva skal vi se?"

"Sinister, tror jeg." 

"Sinister?"

"Ja?"

"Hva er det?"

"Du tuller?" Han fant frem popcorn fra et av de tusen skapene som var på kjøkkenet, jeg snurret stolen rundt slik at jeg kunne se på han mens vi snakket. 

"Jeg har fått med meg at det er en slags film, men jeg seri kke så mye på film egentlig."

Jeg trakk på skuldrene mens jeg sa det.

"Det er en skrekkfilm."

Å. Jeg svelget tungt og blunket et par ganger. Skrekkfilm.

"Du ble plutselig stille, det er ikke ofte." Sa han med humor.

"Liker du ikke skrekkfilm?" Fortsatte han.

Okei tenk på noe Tine, fort. Altså, det er ikke det at jeg er skikkelig pyse å ikke tør å se på. Jeg liker faktisk å se på skrekkfilm der og da, men det er først etter filmen at jeg blir kjempe paranoid. For eksempel når jeg er hjemme alene, plutselig ser jeg for meg alle morderne og monstrene overalt. Det er derfor jeg ikke liker skrekkfilm, jeg blir et nervevrak.

Jeg sukket, skleiv av stolen og subbet inn til Oliver og Lukas. Da jeg kom inn tittet Oliver kjapt på meg før han så ned på mobilen sin igjen. Plutselig sa han,

"Elsker antrekket." Jeg så nedover meg selv, Svampebob hettegenser og matchende bukse. Jeg var rett og slett en gul klump.

"Takk, catwalken next." Jeg stoppet opp og studerte rommet, eller rettere sagt studerte hvor jeg skulle sette meg.

"Leiter du etter den beste plassen?" Oliver la bort mobilen og så på meg.

"Yep, og vet du hva?"

"Jeg har den allerede." Svarte han med et fornøyd glis.

"Jepp. Hmmm.. Du vet at du fortsatt skylder meg for den smoothien?" Jeg satte hendene på hofta og prøvde å la vær å flire av uttrykket hans. Han så rett og slett forfæret ut.

"Skal du virkelig bruke det opp på dette her?" 

"Wow, du sa noe smart for en gangs skyld!" 

"Åh stikk av." 

"Du kan stikke av."

"Ikke snakk om at jeg forlater plassen." 

Fillern da.. Det var verdt et forsøk. Oliver satt på i sofaen som var plsert inn mot veggen foran tv. Han satt omtrent på midten med masse puter rundt. Lukas lå hengslengt i sofaen siden av.

"Hmm. Da ser jeg ingen andre muligheter." Sa jeg før jeg begynte å gå mot Oliver.

"Hv-.." Før han fikk fullført det han skulle si kastet jeg meg over han slik at jeg lå med på magen over beina hans med ansiktet ene veien og beina den andre.

"Hva skjer?" Spurte Oliver overrasket. 

"Du må dele på plassen." 

"Det er jo masse plass siden av jo!" Svarte han fortvilet.

"Jamen du sitter jo akkurat der jeg vil sitte."

Det var nesten så jeg måtte le av hvor teit denne situajsonen var. Oliver syntes tydeligvis også det, for at jeg snudde litt på hodet så jeg at han kjempet for å ikke smile. Han vrikket litt på seg og sank litt lengre ned i sofaen, gjorde det litt mer komfortabelt. 

"Du skal ikke flytte deg?" Spurte jeg og heiste et øyenbryn.

"Nope, sitter ganske bra her jeg." Akkurat da kom Alex inn med 3 svære boller med popcorn. Han ga den ene til Lukas, satt en på bordet og skulle gi en til meg, helt til han så hvordan jeg lå. Da ristet han bare på hodet og ga den til Oliver i stedet, han satt bollen på nedre del av ryggen og øvre del av rumpen min. 

"Hva har jeg gått glipp av?" Spurte Alex, han mente tydeligvis hva som foregikk med meg og Oliver.

Lukas svarte med et lite smil og et hoderist, "At de to oppførte seg som barn." Filmen startet, jeg hvilte hodet mot en av putene. Jeg fulgte egentlig ikke med på filmen, for jeg ville ikke meg selv så vondt.. Det var helt sikkert at jeg ikke kom til å få sove de neste 3 månedene hvis jeg så på. 

"Hey Oliver?" Spurte jeg omtrent 10 minutter uti filmen.

"Hmm?" 

"Har du angry birds?" 

Jeg kjente at han løftet litt på seg for å få tak i mobilen som tydeligvis la i baklomma. Mens han holdt på prøvde jeg å la vær å tenke på at jeg faktisk la rett oppå skrittet hans, blushblush.. 

Han rakte meg den og jeg begynte å spille. Etter en stund kjente jeg plutselig en hånd på rumpa mi. Jeg sperret opp øynene og vrei på hodet, der lå hånden til Oliver. Å.HERRE.GUD.

"Eh, Oliver. Det der ekke popcornet."

------------------

Haha, jeg ser det er klart flertall på Team Oliver. Takk for at dere leser, voter og kommenterer, digger dere!

Husk at om dere lurer på noe angående historien eller noe slikt, så er det bare å sende melding eller skrive det i kommentarfeltet :)

Soft spotDär berättelser lever. Upptäck nu