Jeg la hendene mine i lommen på hettegenseren min. Jeg følte noe hardt ligge der. Mobilen min! Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde den. Jeg kastet et blikk på Mr. Harren som var opptatt med å se på veien. Sakte trakk jeg ut mobilen fra lommen min. Jeg slo den på og merket at jeg hadde en melding. Hjertet mitt hoppet over et slag da jeg så navnet til senderen. Hunter.
Jeg kan ikke akkurat huske og gitt han mobilen min for å legge inn nummeret sitt. Jeg trykket inn koden, og kjappet meg inn på melding-appen for å lese meldingen hans. ''La inn nummeret mitt, Rosa ;) Måtte dra til rebellbasen for å fikse noe, kommer tilbake i kveld -Hunter'' Meldingen var sendt for noen timer siden, da jeg var bevistløs. Hadde han lagt inn nummeret sitt da?
Kjapt skrev jeg ''s.o.s'' til han, og akkurat da jeg trykte send merket jeg de kalde øynene til Mr. Harren på meg.
«Gi meg mobilen din, ellers får du aldri se lyset igjen» sier han truende og tar den ene hånden sin bak mot meg. Jeg slo av mobilen, slik at hvis han skulle åpne den kom han ikke seg lengre en låseskjermen, så la jeg mobilen min i hånden hans, og med det samme han hadde den knuste han den i hånden sin. Det var nesten som å knurve et papir for han. Han åpnet vinduet, og kastet ut mobilen. Hjertet mitt sank ned. Hvordan skal han klare å finne meg nå? Jeg hadde forventet at han skulle bare ta vare på mobilen min en stund, og gi meg den tilbake senere, men han er vist mye smartere enn jeg tenkte.
Han kjørte ut av byen, og etter en stund kjørte han inn på en grusvei, som ledet til en gammel fabrikk, som nå er fult av blomstrer. Siden jeg reddet jorden. Han parkerte bilen nær inngangen, der Nate kom til syne. Nate hadde byttet ut uniformen sin, til den samme dressen som Mr. Harren. Nate gikk rundt bilen, og deretter åpnet døren min. For en gentleman. En ond gentleman! Jeg kan ikke tro at jeg var forelsket i han.
Jeg hoppet ut av bilen nervøs, siden jeg ikke visste hva de ville med meg. Før jeg fikk sagt noe, tok Nate armen min hardt og førte meg inn i fabrikken, med Mr. Harren rett bak oss. Innsiden av fabrikken var tom, og mørk, selv om det var dag ute. Midt på gulvet lå det en hvit, jordete kiste. Det så ut som den nettopp hadde blitt gravd opp av jorden.
«Hva er det du vil med meg?» spør jeg surt mot Mr. Harren, det virket som om han var mesterhjernen bak planen, og Nate jobbet for han. Mr. Harren åpnet den skitne kisten, og en død kvinne kom til syne. Kvinnen lignet både på Mr. Harren og Nate.
«Jeg vil at du skal gjenopplive datteren min, Clarissa Starling» sier Mr. Harren og peker på liket. Clarissa Starling! Det er Nate sin mor! Mr. Harren er Nate sin bestefar? Mindblown.
«Nei!» utbryter jeg og krysser armene.
«Det var ikke et spørsmål» sier Nate bak meg, og brått dytter meg mot bakken. Jeg mistet balansen, og landet på siden med armene opp. Jeg følte en svak smerte i det jeg traff bakken. Jeg håper Hunter har sett meldingen. Jeg kan ikke gjøre dette uten Hunter, men inntil han kom måtte jeg avlede dem.
«Vil du virkelig la en Zombie gå fritt i gatene?» sier jeg lekende sånn som Hunter gjør. Jeg kunne se at øynene deres ble smale av irritasjon. Brått kjente jeg et hardt slag i magen, det var Nate som hadde sparket meg. Han hadde rett og slett sparket selvtilliten min ut av meg. Det gjorde så vondt. Jeg så opp på han, Nate gliste ondt.
«Hvorfor utnyttet du Galaxe?» mumlet jeg under smerten, jeg måtte få dem til å snakke, og ikke slåss. Nate kastet et blikk på Mr. Harren.
«Alt begynte bare som et spionoppdrag, vi har spioner i alle de forskjellige gruppene, anti-klanen trengte informasjon» forklarer Mr. Harren og bøyer seg fremfor meg. Jeg har aldri hørt om anti-klanen, men jeg er sikker på at de ikke har noen gode hensikter.
«Da du nevnte ringen ville alle i klanen ha hendene sine på den. Hvis vi hadde kraften til å redde jorden og gjenopplive folk, kunne vi oppnå makt hos alle, klanen vår kunne bli herskeren over jorden» fortsetter han. Brått følte jeg Nate sin sterke hånd løfte haken min opp, slik at jeg måtte se han inn i de ondskapsfulle øynene hans.
«Men nå som vi vet at du har kraften til gjenoppliving, kan vi bruke deg!» sier han og gliser stygt.
«Aldri!» roper jeg så høyt jeg kan.
«Du skal gjenopplive Clarissa, og du skal bli med til klanen vår!» sier Mr. Harren strengt og river meg opp fra gulvet. Jeg er for verdifull for å drepes, de kan ikke gjøre det selv om de vil.
«Og hvis ikke?» spør jeg utfordrende. Mr. Harren så meg inn i øynene uten å gi et svar, øynene hans fløy bort til Nate, og deretter nikket mot han. Brått kjente jeg Nate sin hånd hardt rundt håndleddet mitt, jeg kjente temperaturen på håndflaten hans stige kjapt, og ble omdannet til brennende smerte. Jeg skrek av den forferdelige smerten, og jeg kunne kjenne at kroppen min begynte å skjelve av alt, og tårene presset på. Nate slapp meg kjapt, og jeg gled ned på bakken, og ser ned på håndleddet mitt. Jeg hadde forferdelige brannskader rundt håndleddet.
«Vi kan torturere deg i hele dag, Ms. Reed» sier Mr. Harren og bøyer seg ned mot meg. Han tok det brente håndleddet mitt hardt, og rev meg opp. Smerte skjøt gjennom hele kroppen min, som gjør at en kald tåre renner ned kinnet mitt. Jeg lar meg ikke knekke!
«Jeg kommer ALDRI til å bruke kreftene mine for dere eller klanen deres!» sier jeg høyt og knytter knyttneven min. Jeg bruker energien i sinnet mitt til å skyte fart mot Mr. Harren med knyttneven mot han.
Den traff han aldri.
YOU ARE READING
Alene på Jorden
FantasyJorden er ødelagt og nær dommedag. Menneskene dro, men etterlot en gruppe med mennesker som har overnaturlige krefter. Stella, som er 16 år, har ikke funnet ut om hun har krefter enda. Storebroren hennes, Galaxe, blir nødt til å ta ledelsen for å r...
