Malia bor innestengt og har nesten aldri trakket ut i den virkelige verdenen. Byens kriminalitet øker og faren for kidnapping er stor.
Derfor har faren skrevet ned tre enkle regler:
1. Ikke slipp inn noen du ikke kjenner inn i huset
2. Om noen komme...
"Hva faen er det nå?"sa jeg da alle hadde gått ut. Han åpnet et skap og tok ut en annan notatbok som var nesten helt lik som den han hadde tidligere bare at den han holdt no hadde 2015 på baksiden og ikke 2018. Hva skulle han med den?
"Det er bare en annen i the Eagles som har hatt samme egenskap som det du har"sa han mens han bladde i boken. Jeg presset bryna sammen. Egenskap? Dette var faen meg ikke en egenskap. Hver gang noen blir sur så får jo de selvfølgelig mer styrke i seg selv.
"Andrew Oak"sa han uten og se opp på meg. Andrew Oak? Hvem i helvete var det og hvorfor hadde han noe forbindelse med meg på et vis? Jeg skjønte ikke dette. Jeg hadde bare et sinne som mange i hele verden har.
"Okei?"sa jeg uten å skjønne hvorfor dette hadde noe med meg å gjøre. Plutselig så han opp på meg igjen.
"Jeg må gå"sa han kjapt og gikk ut av rommet. Jeg ble stående igjen som ett spørsmålstegn. Ok? Jeg tenkte ikke så mye mer over det og skulle til å gå ut men så kom jeg på at det var ingen her inne. Hvorfor ikke finne ut litt mer om stedet når jeg først var alene?
Jeg åpnet skapet han hadde tatt ut den andre notatblokken fra og så at det var mange. Hele skapet var fullt med de. Det første årstallet var i 2003! Jeg tok en random notatbok og åpnet den. Det var bilde av personer og under bildene sto det navn, alder og deres utvikling på treningen. Var det noe sånt Liam hadde skrevet om meg?
Jeg la boken tilbake og gikk ut av treningsrommet. Det var ingen ting annet som var interessant der inne. Jeg gikk kjapt til rommet mitt og presset tommelen til den lille skjærene ved siden av døren. Rett før jeg skulle gå inn hørte jeg en stemme bak meg.
"Malia! Jeg er Max..eh..vennen til Oliver"sa han. Jeg smilte.
"Hei"sa jeg.
"Oliver ba meg fortelle deg at vi kan møtes utenfor kantinen klokken 5. Han har det travelt akkurat nå"sa han. Jeg nikket.
"Okei, jeg kommer"sa jeg. Han smilte til meg. Max hadde ett arr på kinnet som jeg prøvde ikke å stirre på. Han hadde grønne øyne og var ganske høy. Han virket som en grei gutt via det han sa men om jeg ikke hadde kjent han så hadde jeg ikke trodd han var snill. Han så litt..skummel ut på et vis.
"Vi sees"sa han og gikk videre nedover gangen.
Jeg gikk inn og tok meg en dusj. Håret mitt hadde blitt langt nå og jeg lurte på om jeg måtte klippe det. Jeg fikk sikkert ikke lov til å gå ut av denne bygningen så det måtte jo være noen her inne som var frisør. Jeg tok på litt sminke og gjorde meg klar til å gå til kantinen. Hele kroppen min gjorde drit vont etter all treningen.
Hva tenkte Liam? Han kunne ikke gå gjennom all treningen på en dag!? Jeg er helt lamslått.
Jeg gikk ut av rommet mitt og så Alice i gangen. Da hun så meg smilte hun og gikk bort til meg. Smilte hun til meg? Virkelig? Dette overrasket meg skikkelig..
"Vet du hvor Liam er?"spurte hun. Jeg kom på at han bare hadde etterlatt meg i treningsrommet.
"Nei"sa jeg og ristet på hodet.
"Å"sa hun kort. Jeg begynte å gå nedover gangen men hun fulgte bare etter meg. "Så var treningen gøy?"spurte hun plutselig. Ville hun ha en samtale med meg? Nei, hun pønsket sikkert på noe.
"Eh..nei"sa jeg.
"Var ikke Liam snill mot deg?"spurte hun. Jeg lurte på hvorfor hun spurte alle disse spørsmålene.. Om hun trodde det var noe mellom meg og Liam så tok hun helt feil.
"Han var sånn som han alltid har vært"sa jeg. Hun stoppet brått noe som fikk meg til å stoppe brått også.
"Som i å flørte med deg ?"sa hun litt såret. Jeg presset sammen øyebrynene mine. Flørte? Seriøst? Vi to var jo nesten fiender! Det var nesten ekkelt når du sa det. Nesten? Det var ekkelt!
"Nei.. Som i å være uenig i alt og krangle hele tiden"sa jeg og himlet med øynene. Hun pustet lettet ut og vi begynte å gå igjen. "Du vet, det er ikke ett sunt forhold om du ikke stoler på han"
"Jeg vet"sa hun "Jeg stoler på han men han har bare vært litt..annerledes siden du kom, jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det men ting endret seg bare"
Dette fikk meg til å føle meg rar. Hvorfor hadde han endret seg etter jeg kom? Før jeg fikk tenke mer på tanken begynte hun å snakke igjen.
"Kanskje det er på grunn av at han har blitt tatt opp til ett høyere nivå av Colton siden du kom. Alt måtte liksom bli sikrere og bedre"sa hun.
"Som hva da?"spurte jeg nysgjerrig.
"Det er vakter som patruljerer utenfor bygningen hele døgnet for eksempel"sa hun. Mer rakk hun ikke å si før vi kom til kantinen. Dørene var fortsatt lukket noe som betydde at maten ikke var klar. Oliver og de andre var heller ikke der.. Jeg var visst tidlig.
"Vi sees"sa hun og løp rundt hjørnet inn til en annen gang. Dette var rart.. Jeg trodde hun hatet med men dette samtalen sa noe annet. Kanskje hun ikke var så ille alle sa hun var?
Jeg sto lent inntil dørene da Liam og gjengen hans kom. Da han så på meg var det noe i øynene hans jeg ikke kunne tyde. Noe som ikke hadde vært der tidligere.
"Skal du si det til henne?"hvisket en av vennene hans til han men det var egentlig ikke hvisking siden jeg kunne høre det. Liam dyttet svakt i skulderen hans siden han visste at jeg hørte hva han sa.
"Si hva?"spurte jeg og alle så rett på meg.
"Sorry.. Det er bare profesjonelle som kan få vite det"sa Liam og smilte. Hvor får han selvtilliten hans fra? Noen bør ta den ned noen hakk..
"Du er bare 'profesjonell' på grunn av moren din"sa jeg og smilet hans forsvant. Det var da jeg angret litt på det jeg sa men jeg måtte jo si noe tilbake? Han kunne jo ikke bare gå rundt og behandle meg som dritt!
"Jeg har jobbet hardt for å få stillingen jeg er i nå"sa han og bet tenna sammen sånn at man kunne se kjeven hans enda bedre.
"Som hva da? Gå ved siden av moren din og smile til folk?"sa jeg og himlet med øynene. Plutselig gikk han mot meg og presset meg enda hardere opp mot døren.
"Noen er jævlig kåt"sa jeg og så ned på hans kropp som var presset opp i mot min. Han måpte men gikk ikke vekk fra meg. "Er jeg nødt til å rope på kjæresten din igjen? Jævla-"
Før jeg rakk å si noe annet bærte han med plutselig opp på skulderen sin. Hva.faen.i.helvete.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
