Kidnapped

11

"Bildet var fake"sa plutselig en stemme. Jeg satt og spiste sen kveldsmat. Jeg snudde meg og så Adam hente en cola fra kjøleskapet.

"Så han er ikke med i-"

"Nei"

"Å"sa jeg og tok en bit fra maten min. Jeg var sinnsykt lettet. Nate kunne jo aldri blitt med the demons. Aldri! Jeg synes jeg var litt dum for å ha faktisk trodd på det men det virket så ekte.

"Klar for boksing i morgen?"spurte Adam og jeg så dumt på han og ristet på hodet.

"Jeg er ikke laget for å sloss, jeg er heller den typen som sitter i sofaen hele dagen og spiser snop"sa jeg. Jeg så på Adam mens han tok en slurk fra colaen. "Hva kommer til å skje med meg videre?"

"Skje med deg?"spurte Adam.

"Ja? Jeg vil ikke være en del av alt dette. Jeg vil studere, få kjæreste og ha en vanlig familie"sa jeg og så ned på maten min.

"Kjæreste?"spurte han som om han nesten var såret.

"Ja? Du sa det selv til Sam. Vi to er ikke sammen"sa jeg. Han så ned på gulvet og så opp igjen på meg.

"Om du ser for deg alt det så må du endre utseende, få nytt statsborgerskap under ett nytt navn og nytt fødselsnummer, og flytte lagt herfra"sa han. Wow. Det kom til å bli enkelt. (Merk sarkasmen)

"Dere vet at dere har ødelagt livet mitt for godt sant?"sa jeg. Han myste på meg.

"Vi reddet deg, om det ikke hadde vært for oss hadde du før eller siden blitt dratt inn i the demons på grunn av Lenard"sa han. Han hadde sikkert rett i det. Jeg ville finne ut mer om mine ekte foreldre. Jeg visste jo ingen ting, bortsett fra at moren min var fra Frankri- nei, det var det William sa.

Jeg vet ingen ting om foreldrene mine! En ting vet jeg; at James McQueen var med i The Demons.

"Jeg vil finne ut mer om foreldrene mine"sa jeg mest til meg selv og ikke til Adam. Han begynte å ta tallerkenene inn i oppvaskmaskinen. Jeg begynte å tenke på hans familie.. Hvor kom han fra og hvordan kom han inn i The Black Hoods?

"Har du kontakt med din familie?"spurte jeg. Han frøs til og stoppet med det han holdte på med. Jeg begynte å angre litt på at jeg hadde spurt.

"Nei"sa han tomt og skulle til å fortsette men jeg spurte fler spørsmål.

"Hvorfor ikke?"

Han snudde seg og så på meg. Øynene hans boret seg inn i mine.

"Fordi"sa han kjapt.

"Fordi er ikke et svar"sa jeg og la hendene mine i kryss. Jeg vet at jeg var irriterende men jeg var så nysgjerrig.

"Jeg ble kastet ut"sa han. Jeg presset øyenbrynene sammen. Han ble kastet ut? Hvorfor.. Hvor tid... Hva skjedde så-. Jeg telte til ti inni meg for å ikke virke helt gal ut.

"Å"sa jeg. Jeg ville ikke mase mer om han ikke ville fortelle mer og fortsatte å spise.

"Jeg ble kastet ut fordi jeg kranglet med faren min"fortsatte han. Jeg så opp på han. Han bet seg selv i underleppen og så tomt nedpå bordet. "En dag slo han mamma og jeg prøvde å beskytte hun og søsteren min, derfor ble jeg hevet ut og har ikke snakket med dem siden"