Kidnapped

14

Jeg våknet brått og gispet.

Herregud.

Det der er den verste drømmen jeg har hatt noen sinne!

Jeg gjespet og blunket ett par ganger for å se klart. Idag skulle Sam lære meg å-

Vent

Dette var ikke mitt rom. Jeg så meg rundt. Jeg kunne ikke gjenkjenne rommet heller. Jeg sperret opp øynene.

"Helvete!"sa jeg og løp bort til vinduet som var der. Det var gitter foran så det var umulig å komme seg ut. Jeg var fortsatt i de samme klærene som jeg hadde gått med igår. Jeg hadde faktisk blitt kidnappet.

Jeg så meg rundt. Rommet var grått og kjedelig. Det hadde en dobbelt seng, en kommode, ett nattbord, og en skrivepult. Jeg så på stolen som sto inntil skrivepulten og så noen klær som lå på den. Jeg tok opp klærene og så på dem.

Det var en svart skinndrakt. Jeg kom til å se ut som super woman! Ikke faen at jeg skulle ta på noe sånt. Jeg gikk bort til døren PG åpnet den forsiktig. Jeg var ikke dum denne gangen, jeg kunne ikke gå ut. Jeg smelte døren igjen og gjemte meg bak den sånn at når noen kom inn, kunne jeg dytte de ned på gulvet.

Jeg tok en av bøkene som lå på skrivepulten og smalt den i speilet som også hang på veggen. Deretter tok jeg opp ett av glassbitene og stilte meg bak døren igjen. Hjertet mitt banket. Helvete jeg hadde blitt mye bedre på dette.

Jeg kunne høre noen rope og skritt komme nærmere og nærmere til rommet jeg var på.

"Gå inn for helvete! Hun er ikke farlig, det er en 17 år gammel jente vi snakker om her!"sa en kjent stemme. Jeg husker stemmen hans fra i går.

Døren åpnet seg og da jeg så han som kom inn, hoppet jeg fram fra døren og dyttet han ned på gulvet. Han skreik som en liten jente og jeg satt meg oppå han og holdt glasskåret truende mot halsen hans.

"Liam!"skreik han og jeg snudde meg mot han som sto i døråpningen. Jepp, jeg hadde riktig. Det var fyren med de krystall blå øynene.

"Hvor i helvete er jeg?"spurte jeg og stirret på han. Jeg så at han var sur. Det var sikkert fordi han hadde undervurdert meg.

"Slipp han"sa han

"Jeg spør ikke engang til"sa jeg og la glasskåret nærmere. Gutten under meg pustet kjapt. Liam myste på meg.

"Du er på hovedkvarteret til the Eagels"sa gutten. Jeg så ned på han.

"Malia!"sa en mannlig stemme og jeg så opp på en annen mann som kom gående bak Liam. "Det er en ære å endelig få møte deg". Han var ganske høy og så ut som han var ganske mange år eldre enn meg. "Jeg er Colton, han du sitter oppå heter Blake og dette er Liam"sa han og klappet Liam på skulderen.

Jeg myste på han.

"Hvorfor er jeg her?"sa jeg og hoppet av gutten. Han spratt opp og børstet av seg. Jeg hadde fortsatt glasskåret i hånden så de burde ikke tro at de var trygge enda.

"Det er bedre for deg å være her enn hos The Balck Hoods"sa han.

"Det sier alle"sa jeg og snøftet.

"Du er akkurat som din mor"sa Colton og jeg så brått opp på han. Kjente han moren min? Jeg visste ingen ting om henne.

"Vet du hvem moren min er?"spurte jeg.