Malia bor innestengt og har nesten aldri trakket ut i den virkelige verdenen. Byens kriminalitet øker og faren for kidnapping er stor.
Derfor har faren skrevet ned tre enkle regler:
1. Ikke slipp inn noen du ikke kjenner inn i huset
2. Om noen komme...
"Jeg kjente hun"sa han, "Kom, så tar vi en prat over en kopp kaffe". Jeg nølte i begynnelsen men så kom jeg på at de ikke kom til å skade meg. Jeg hev glasskåret ned på gulvet og dultet i skulderen til Liam da jeg gikk forbi han i døråpningen.
"Jeg er lei meg for at det måtte skje på denne måten"sa Colton mens vi gikk nedover gangen.
"Ikke tro at jeg kommer til å være på deres lag. Dere kidnappet meg"sa jeg.
"Det gjorde de andre også"sa han"men slapp av, jeg forventer ingen ting. Jeg trenger bare at du skal være trygg. The demons er veldig gira for å få deg på deres lag"
"De sa at de ikke skulle skade meg"sa jeg.
"Ja og det er sant. Men de sa ingen ting om at de ikke kan skade de du bryr deg om"sa han
"Nate er trygg. De lovte å ikke ta han"sa jeg
"Ikke vær så sikker på ting de lover. Du bør kontakte han innimellom for å se om alt er bra"sa han. Jeg hadde ikke snakket med Nate på lenge og jeg savnet han sykt mye. Grunnen til at jeg ikke hadde kontaktet han enda var fordi jeg var usikker på om han engang ville snakke med meg. Jeg kom til å bli så såret om han sa at han aldri ville se meg igjen eller at han aldri ville snakke med meg.
Vi kom ned til ett svært og åpnet rom. Det så ut som en kantine. Det var over 100 tenåringer som satt og spiste. Alle hadde på uniform og jentene hadde på den samme skinndrakten som lå på rommet mitt, bare at min så litt mer fancy ut.
"Er dette deres medlemmer?"spurte jeg mens jeg så over alle personene. Han nikket stolt.
"Alle sammen"begynte han og snakke høyt og alle vente seg mot oss, "hils på Malia"
Mange begynte å hviske og noen bare stirret lumskt på meg. Jeg hatet mange folk. Det var sikkert på grunn av at jeg ikke hadde gått på offentlig skole.
Vi gikk inn på et privat rom og satt oss på en sofa. Like etter kom en servitør med en kaffe og en cola til meg. Herregud, disse var mye mer fancy enn The Black Hoods! Men jeg kom ikke til å bytte over. Aldri.
"Vet du i det hele tatt noe som helst om moren din?"spurte han mens han tok en slurk fra kaffen. Jeg ristet på hodet.
"Meg og henne var bestevenner da vi var små men så da hun ble kjæreste med James som var i The Demons, hatet hun plutselig meg"sa han, "hun var ikke engang i The demons"sa han og la ned koppen. "Da faren din døde var hun helt knust. Hun kunne ikke engang ta vare på deg. Det måtte de i The Demons gjøre og en dag sa de til henne at hun måtte skjerpe seg men dagen etter hadde hun forsvunne helt. Etter det har jeg verken sett eller snakket med henne"
"Så moren min lever fortsatt?"spurte jeg.
"Det kan godt hende"sa han.
"Tror du hun noen sinne kommer til å komme tilbake?"spurte jeg.
"Kanskje om hun vet at du er her og vet at du vet alt"sa han. Plutselig åpnet døren seg og en gutt jeg hadde sett blant personene som satt i kantinen kom inn.
"Jeg skulle gi beskjed om at møtet blir avlyst"sa han og så på Colton og så på meg.
"Den er grei"sa Colton. Gutten snudde for å gå ut men Colton begynte å snakke igjen,"foresten Oliver, kan du vise Malia rundt?"
Han snudde seg og nikket.
Det siste jeg ville nå var mer kleinhet. Jeg reiste meg sakte opp og tok meg colaen. Da vi kom ut kremtet han.
"Eh.. Her er gangen"sa han og jeg himlet med øynene. Dette kom til å bli en lang dag.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
