Malia bor innestengt og har nesten aldri trakket ut i den virkelige verdenen. Byens kriminalitet øker og faren for kidnapping er stor.
Derfor har faren skrevet ned tre enkle regler:
1. Ikke slipp inn noen du ikke kjenner inn i huset
2. Om noen komme...
"Hva med søsteren din?! Har hun det bra?"spurte jeg frustrert. Han hevde skuldrene og jeg så bekymret opp på han.
"Hun bor ikke hjemme lengre. Jeg skrev en anonym lapp til barnevernet og de kom å hentet henne. Hun er sikkert i et fosterhjem eller noe sånt"sa han.
"Hva heter hun?"spurte jeg
"Carmen Dias"sa han.
"Er ikke du redd for at noen av de andre gruppene skal finne henne og-"
"Jo men i alle disse årene har ikke det skjedd så jeg tviler på det"sa han.
Plutselig kom Calvin inn og så på oss. Han så veldig sliten ut og hadde på seg joggebukser og en helt vanlig blå t-skjorte. Uten å si noe, åpnet han kjøleskapet og tok ut en flaske med vann. Deretter gikk han mot utgangen.
"God natt"sa han og gjespet.
"God natt"sa meg og Adam samtidig. Han gikk videre ut og jeg reiste meg og tok tallerkenen min på kjøkkenbenken.
"Jeg går også og legger meg"sa jeg og skulle til å gå opp men Adam tok tak i håndleddet mitt og fikk meg til å snu meg mot han. Jeg så spørrende opp på han.
Han åpnet munnen for å si noe men lukket den igjen etter litt. Så slapp han også hånden min.
"God natt"sa han bare og gikk bort til oppvaskmaskinen igjen. Jeg så rart på han i et øyeblikk men så ristet jeg bare på hodet og gikk opp på badet.
Jeg dusjet og pusset tennene. Deretter tok jeg på meg en pysj og hoppet i sengs. Jeg kunne ikke tro at livet hadde bokstavelig talt blitt snudd opp ned. Jeg hadde nesten ikke trakket ut av leiligheten før jeg ble kidnappet av dem!
Jeg begynte å tenke på faren min. James McQueen. Kanskje jeg hadde søsken? Ingen vet. Eller en mor som fortsatt levde? Jeg har så mange spørsmål og den eneste måten jeg kan få svar på dem er ved å snakke med Lenard. Han er den eneste som vet alt om meg og familien min.
Kanskje jeg burde gå til deres side? Kanskje det egentlig var der jeg var mest trygg og så hadde jeg ikke behøvd å gjemme meg lengre. The Black Hoods hadde også sikkert blitt latt være i fred om jeg hadde gjort det..
Men aldri i livet om de hadde tillat meg til å gjøre det.
Jeg våknet brått av at noen blåste i en fløyte.
"Hva faen!?"skreik jeg og holdt meg for ørene. Jeg åpnet øynene og så Sam stå med en fløyte i munnen. Han hadde Adidas bukser på og en trenings t-skjorte. Han hadde også svette bånd på armene og et pannebånd på.
"Opp å stå. Vi skal trene"sa han og jeg gryntet.
"Jeg skal først bli helt uthvilt" sa jeg og la meg ned i sengen igjen. Plutselig plystret han og jeg kunne høre flere fottrinn. Jeg gadd ikke å se hva som skjedde og la meg godt til rette.
Plutselig kjente jeg mange sterke armer bære meg opp fra sengen og jeg åpnet øynene brått. Alle hadde samme treningsklær som Sam bare i forskjellige farger.
"Slipp meg ned!"skreik jeg og prøvde å lirke meg ut av grepet deres. De dyttet meg inn på badet og hev noen klær inn.
"Dusj. Ta på deg klærene. Spis. Og gå ned til treningsrommet"sa Jason og lukket døren til badet. Jeg pustet tungt og så på klærene.
Trenings thigts ,en trenings topp og noen joggesko. Jeg hoppet inn i dusjen og gjorde alt det andre de sa. Jeg gikk ned i kjelleren. Jeg hadde aldri vært her nede før.
Jeg åpnet en dør men så kjapt at dette ikke var et treningsrom.
Fy faen.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Ny del! Endelig! Ja, jeg vet. Jeg har ikke lagt ut ny del på en laaang tid og srry for det..
