Hver gang vi møtes. (Norwegian)

Del 14.

Matilda

Hva var det som nettopp skjedde?! Hadde jeg virkelig bare gått fram til Niall og kysset ham på nesen?! Hva er det som feiler meg!? Nå har han sikkert falske forhåpninger om at alt er greit, men det er det ikke. Jeg er fortsatt utrolig skuffet over det han gjorde da vi fortsatt bodde i Norge. Jeg vet ikke om jeg kan tilgi ham. Jeg håper at han ikke tror at alt er greit.

'Hva er det du tenker så hardt på?', var det noen som sa sånn at jeg ble dratt ut av tankene mine. Jeg så i speilet i bilen og så at det var Anja som hadde snakket. Jeg så tilbake på veien. Det siste jeg ville var at havne i en trafikkulykke.

Da vi kom hjem til leiligheten til meg og Synnøve så hoppet jeg ut av bilen og sprang opp trappen. Jeg låste opp døren og sprang in på soverommet og slengte meg ned på sengen. Jeg kunne føle tårene renne ned for kinnene mine.

'Matilda..', hørte jeg noen si på andre siden døren min. Men jeg bare ignorerte stemmen som hørtes ut som Anja.

'Matilda kjære', sa noen annen. Lucas. Nå begynte tårene å renne fortere. Hvordan kunne jeg glemme Lucas i alt dette. Jeg likte ham veldig, også hadde jeg bare glemt ham. Jeg er en forferdelig kjæreste!

'Matilda, vær så snill!', prøvde han igjen. Jeg hørte flere skritt bak døren, så jeg gjettet at det var flere det nå.

'Tilda..', sa noen forsiktig. Vent. Jeg visste vem sin stemme det var. Mamma.. Mamma! Mamma var her! Jeg hoppet av sengen og kastet meg i armene til den mest betydningsfulle personen i livet mitt. Tårene fosset ned nå. Jeg hadde savnet moren min så mye. Jeg hadde ikke sett henne på 4 måneder. Vi hadde begge hatt fult opp så vi hadde ikke hatt noen sjanse til å møtes.

'Tilda, hva skjedde?', spurte hun meg. Jeg så opp på henne. Hun så ned på meg med triste øyne. Jeg så ned igjen. Jeg gikk ut av klemmen og gikk og satte meg på sengen. Jeg ga henne et tegn om at hun også skulle komme og sette seg. Også fortalte jeg henne om alt som hadde skjedd. Alt om kinoen, tweeten, Lucas og alt som hadde skjedd idag. Da jeg hadde fortalt ferdig holdt mamma meg i armene sine imens jeg hikstet for fult. Jeg kan si det sånn, jeg har aldri vært så glad for å ja moren min før.

Niall

Jag sto på flyplassen og så mot retningen Matilda hadde sprunget ut. Alt hadde virket perfekt for noen sekunder, også var alt helt borte. Jeg hadde savnet henne sånn, også møter jeg henne her, på en flyplass. Hva er sjansene for det? Også hadde alt virket som før, før jeg ødela alt sammen. Alt virket rett, det var akkurat som at alt var som det egentli skulle være.

'Såå..', begynte Louis. Jeg snudde meg så at jeg så på ham. Han var fortsatt litt rød i ansiktet etter hva som hadde skjedd for noen sekundet siden. 'Niall..', begynte Zayn. Jeg bare begynte å le av dem. Jeg tror ikke de skjønte noe av det som hadde skjedd nettopp.

'Jeg tror vi burde komme oss avgårde nå', sa jeg til guttene. Jeg lo igjen og gikk ut av flyplassen.

Matilda

'Men hva gjør du her egentli?', spurte jeg mamma.

'Hva, er du ikke glad for å se meg?'

'Jo! Såklart et jeg det, men det er bare en så stor overraskelse.'

'Ja, det var liksom det som var meningen', hun smilte lurt til meg. Jag bare ristet litt lett på hodet og smilte.

'Hvor lenge blir du her?', spurte jeg.

'Jeg blir bare her over helgen. Jeg må på jobb igjen på mandagen', svarte mamma litt trist. Ja, jeg syntes også det var trist at mamma måtte hjem igjen så tidelig, men som sagt, hun må på jobb. 'Så skal jeg få møte den søte kjæresten din snart eller?', spurte mamma med et lite glimt i øye. Jeg bare lo og slo til henne litt lett. Synnøve hadde gått for en stund siden sammened moren sin, fordi hun hadde kommet sammen med moren min. Anja og Hilde var noen plass sammen med Nathan. Og Lucad hadde også gått for noen timer siden.