Hver gang vi møtes. (Norwegian)

Del 1.

'Matilda!' Ropte mamma, 'Bussen kommer snart!'
'Jada! Jeg kommer nÃÂ¥!' Jeg sprang ut av baderommet. Jeg skynte meg ÃÂ¥ ta pÃÂ¥ meg mine fake svarte Converse og min rosa jakke. Jeg ga mamma en klem og sprang ut. Akkurat da jeg kom ut kom bussen. Den stoppet og jeg hoppet pÃÂ¥.
'Morn!' Smilte jeg til buss sjÃÂ¥føreren.
'Morn!' Smilte han tilbake. 'Lite sein i dag, eller?'
'Litt, kanskje.' Jeg smilte og tok plassen min ved siden av mine beste venner.
'Skal ikke jeg fÃÂ¥ noen gomorn?' Jeg sÃÂ¥ in i øynene til min beste venn. Ãynene hans var blÃÂ¥ som himmelen.
'Ehh, nei!' Sa jeg, imens jeg smilte.
'Hvorfor ikke?!' Suttret han. 'Jeg liker dine "morn"!'
'Herregud, du er som en liten baby!' Lo jeg. Han latet som om han va sÃÂ¥ret. Jeg bare flirte ÃÂ¥ rufset til hÃÂ¥ret hans.
'Hei!' protesterte han, fordi jag hadde "ødelagt" hÃÂ¥ret hans.
'Hei du!' Smilte jeg. Han smilte tilbake. Bussen stoppet for at neste person skulle gÃÂ¥ pÃÂ¥. Sindre og hans lille søster gikk pÃÂ¥. Han satte seg ved siden HÃÂ¥kon. Hans storebror Daniel gikk i klassen min og HÃÂ¥kon var 3 ÃÂ¥r mindre. Sindre var et ÃÂ¥r mindre en oss.
'SÃÂ¥, hvordan gikk nynorsken?' spurte jeg min beste venn.
'Jeg suger!' Svarte han.
'Du kan ikke være verre en meg!' Jeg skjønner ingenting om a-verb og e-verb!' sa jeg ÃÂ¥ lo.
Bussen stoppet enda en gang, og denne gangen gikk Ole og hans lillesøster, Kirsten, pÃÂ¥. Ole gÃÂ¥r i samme klasse som meg, og Kirsten gÃÂ¥r i samme klasse som HÃÂ¥kon. àviss du lurer pÃÂ¥, sÃÂ¥ gÃÂ¥r jeg i 8. klasse. Ole nikket til min rare bestevenn som et hei. Bestevennen min nikket tilbake.
'Har du gjort Naturfagen?' Spurte han.
'Hadde vi naturfag til i dag?!' Spurte jeg. Jeg kunne føle panikken stige innom meg.
'Haha, ja!' Lo han. Bussen stanset enda en gang, og denne gangen sÃÂ¥ vart det Sanna som skulle gÃÂ¥ pÃÂ¥. Hun var klassens "babe". Alle gutter likte henne!
Hun gikk imot oss ÃÂ¥ smilte men ikke til meg, men til min bestevenn. 'Hei Niall!' sa hun.
'Hei Sanna' smilte han tilbake. Jeg følte at sjalusien steg. Jeg vet at det ikke er noen mellom meg og Niall, men jeg er redd at Sanna skal ta vekk min bestevenn! Hun har jo allerede alle andre gutter pÃÂ¥ skole, sÃÂ¥ hvorfor mÃÂ¥ hun ha min bestevenn?! Jeg mener det var jeg som hadde kjent ham fra første stund! Jeg begynte ÃÂ¥ tenke tilbake til da jeg møtte Niall for første gang..

********Tilbake Blikk********

Jeg hadde flyttet fra Sverige, fordi mamma hadde funnet seg kjæreste her i Norge. Jeg kjente bare noen fÃÂ¥, fordi jag hadde bare hvert pÃÂ¥ besøk en gang før. Jeg var veldig nervøs, fordi jeg hadde egentli ingen venner her... Jeg skulle begynne i 3. klasse. Jeg kunne ikke norsk. SÃÂ¥ jeg viste ikke helt va jeg skulle gjøre. Da det ringte inn til første time fulgte jeg etter de andre barnen som jeg viste gikk i min klasse. Vi var ikke mange pÃÂ¥ denne skolen, vi var bare 90elever. Jeg gikk inn i klasserommet. Alle satt allerede bred me noen. Jeg sÃÂ¥ rundt i klasserommet. Det var 2 pulter i midten ledig. Men jeg tørte ikke ÃÂ¥ gÃÂ¥ over, sÃÂ¥ jeg gikk over til læreren, Solbjørg. Jeg var skikkelig nervøs. Men plutselig kom det in en gutt, men brunt, rufsete hÃÂ¥r. Han var sÃÂ¥ søt. Han smilte da han sÃÂ¥ at jeg sÃÂ¥ pÃÂ¥ ham. Jeg rødmet ÃÂ¥ sÃÂ¥ ned pÃÂ¥ gulvet. Han hadde det søteste smilet! Han hadde snee, tenner, men smilte var veldig søtt! Jeg sÃÂ¥ opp i gjen, og sÃÂ¥ at han stirret pÃÂ¥ meg og smilte. Jeg smilte tilbake. Han sÃÂ¥ utover klasserommet, hvor 12 elever stirret pÃÂ¥ oss. Han sluttet med ett ÃÂ¥ smile og rødmet og sÃÂ¥ ned pÃÂ¥ gulvet.
'Go morgen klasse!' Smilte Solbjørg. 'Jeg hÃÂ¥per dere har hatt en fin sommer! Som dere ser har vi fÃÂ¥tt to nye elever i ÃÂ¥r!' Hun smilte ned pÃÂ¥ oss. Vi rødmet og sÃÂ¥ ned pÃÂ¥ gulvet. 'Dette her er Matilda og hun er fra Sverige. Dere fikk møte henne i fjor.' Sa Solbjørg og pekte pÃÂ¥ meg. Noen elever sa hei, i mens noen bare stirret.
'Og dette her er Niall. Han er fra Irland, sÃÂ¥ han snakker engelsk.' Gutten, som hette Niall, sÃÂ¥ opp pÃÂ¥ Solbjørg da hun nevnte hans navn. 'Han skjønner ikke norsk, sÃÂ¥ derre mÃÂ¥ snakke engelsk med ham, og prøve ÃÂ¥ lære ham norsk.' Hun smilte til Niall. Han smilte tilbake. 'Matilda du kan gÃÂ¥ ÃÂ¥ sette deg. Niall you can take your seat' Sa Solbjørg. Jeg gikk ÃÂ¥ satte meg pÃÂ¥ plassen. Niall kom rett etter meg.
'Hello' Smilte han.
'Hello' I smiled.
'Do you want to be my friend?' Spurte han meg.
'Yes' Smilte jeg.
'Great!' Smilte ham.

******Tilbake blikk Over******

'Matilda?!'
'Hva?!'
'Er du ok? Du var borte i flere minutter!'
'Ja, jeg er okei' svarte jeg. 'Hvor er vi?'
'Vi er ved skolen. Er du sikker pÃÂ¥ at du er ok?' Jeg sÃÂ¥ in i de beskymrete øynene til min beste venn.
'Ja, jeg er ok, jeg bere tenkte pÃÂ¥ en sak' Jeg smilte.
'ÃÂja? Hva tenkte du pÃÂ¥?' Smilte Niall i mens vi gikk av bussen.
'Ehh..' Burde jeg fortelle ham det? Samma det! 'Jeg tenkte pÃÂ¥ første gange vi møttes' Jeg smilte.
'Haha! Jeg syntes du var den rareste jeg hadde sett!' Lo han. Jeg slo til han pÃÂ¥ brystet.
'Du sÃÂ¥ ikke sÃÂ¥ bedre ut selv!'
'Ehh.. Jo! Jeg var jo sÃÂ¥ hot!' Han smilte. Jeg rullet pÃÂ¥ øynene. Jeg gikk forbi Niall, til Synnøve.
'Hei!' Jeg smilte. Synnøve gikk en klasse under meg.
'Hei' Hun smilte. 'Hvordan gÃÂ¥r det?'
'Bra'
'Hei Synnøve' Sa Niall.
'Hei Nialler' Smilte Synnøve.
'Hei!! Sa Ella
'Hei' Sa jeg ÃÂ¥ Synnøve samtidig.
'Hei' Smilte Agnes. Der Ella var, sÃÂ¥ var Agnes aldri langt unna.
'Hei' Sa jeg, Synnøve og Niall samtidig.
'Har dere sett Hanna?' Spurte Ella.
'Nei.'svarte Niall.
'Ok. Men vi snakkes senere' Sa Ella før hun gikk. og Agnes gikk etter henne.
'Hei' sa Hilde da hun kom.
'Hei' svarte vi. Plutselig kom det en kald vind, og jeg fikk frysninger.
'Er du kald?' Spurte Niall meg. Jeg nikket. Han la armene om meg og dro meg inn mot brøstet hans. Jeg følte meg varm med en gang.
'Bedre?' Spurte han, i mens han smilte ned til meg. Han var ikke sÃÂ¥ veldig my lengre en meg, bare noen cm.
'Mye' Jeg smilte tilbake. Hen lente seg ned og kysset pannen min. Jeg vet at det høres ut som om det er noe pÃÂ¥ gang, men vi er bare beste venner!
Jeg smilte og snudde meg mot Synnøve og Hilde. De smilte til oss.
'hva?' Spurte jeg dem.
'Ingenting!' sa Synnøve litt for fort. Jeg ga henne et blikk, men hun bare ignorerte det. Og med det sÃÂ¥ ringte det in til første time.

Okei, det her var første kappittelet! Jeg hÃÂ¥per dere likte det! :)