Hver gang vi møtes. (Norwegian)

Del 7.

Nialls pov.

'Niall, er du ferdig snart?!' Ropte Louis gjennom huset mitt. Vi skulle på Starbucks, og etterpå skulle vi i studion for å spille inn noen nye sanger.

'Jeg kommer nå!' Ropte jeg tilbake. Jeg sprang ut til gangen, i mens jeg dro på meg min hvite t-sjorte. Da jeg kom ut i gangen så jeg at louis sto der og spiste potetgull.

'Hvor har du fått det potetgullet ifra?' Spurte jeg. Han bare gliste til meg som et svar. Jeg viste med en gang at han hadde tatt potetgullet mitt. Jeg slo til ham på skulderen.

'AUU! Hvorfor gjorde du det?!' Sa han, i mens han latet som han var lei seg.

'Mann deg opp! det gjorde ikke så vondt!'sa jeg.

'Tror du ja! Du har faktisk blitt sterkere! Så det gjorde vondt!' Sa Louis litt surt. Jeg bare trakk på skuldrene som et svar. Jeg tok på meig mine adidas skor, og gikk ut. Jeg ventet på Louis, åså låste jeg døren.

Jeg gikk in på Starbucks med Louis hengende litt bakom meg. Vi ville ikke bli kjent igjen. Det er ikke det at jeg ikke liker å hilse på fansen min, men jeg er ikke på så veldig bra humør i dag, og vi har ikke tid. Jeg hadde på meg en snapback og solbriller. Det samme hadde Louis. Jeg stilte meg i køen, imens Louis satte seg med et bord. Det tok ca. 5minutter før det var min tur. Jeg bestilte to vanlige kaffe, og en blåbærsmuffin og en sjokolademuffin. Jeg ga de navnet James Melvin. Jeg vet at det var et teit navn, men det var det første som kom opp, og det ser lite rart ut om jeg står og tenker på hva jeg heter. Jeg gikk og satte meg sammen med Louis og ventet på bestilling min. Jeg tok opp mobilen min og åpnet Twitter. Jeg så må noen av tweetene som noen hadde navnt meg i og svarte på noen. Jeg hoppet raskt over hatet. Plutselig hørte jeg en kjent latter. Jeg snudde meg og så et blondt hode noen bord lengre bort. Det var en jente som snakket på mobilen, og hun hadde en annen brunette framom seg, men jeg kunne ikke se noe av ansiktene deres.

'James Melvin?!' Hørte jeg noen rope. Det tok noen sekunder før jeg reagerte. Jeg reiste meg fort og jeg bort for å ta bestillingen min.

'Takk' Sa jeg stilt. Akkurat da jeg snudde meg så jeg den blonde jenta springe ut gjennom døren. Det var noen som var virkelig kjent med henne, men jeg kunne ikke sette fingeren på hvor jeg kunne ha møtt henne før.

'Et du ferdig?' Spurte Louis meg. Jeg snudde meg mot ham og bare stirret på ham i noen sekunder før jeg nikket som svar. Han bare så rart på meg. Jeg ignorerte ham og snudde meg for å se om Brunetten fortsatt satt der, men hun hadde gått. Jeg snudde meg å så på Louis.

'Skal vi gå?' Spurte jeg. Han så rart på meg og nikket.

Jeg gikk in i innspillingstudioet og satte meg ned på sofaen. Rett etter meg kom Louis. Vi var de første som hadde kommet. Det var rart, Liam bruker alltid å komme først.. Louis kom og satte seg ned på siden av meg.

'Har ikke Liam kommet ennå?' Spurte han meg. Jeg bara ristet på hodet til svar. 'Det var rart..' Svarte Louis. Liam bruker alltid å være tidsnok, og nå er han 10minutter forsein. Jeg tok frem og åpnet instagram. Etter en stud hørte jeg att døren åpnet seg, jeg og Louis så opp samtidig og så Harry og Zayn komme springende in.

'Unnskyld for at vi er så seine, men bilen min ville ikke starte!' sa Harry.

'Det går bra, Liam har heller ikke kommet ennå..' Sa Louis.

'Harr ikke Liam kommet ennå?' Spurte Zayn.

'Nope' Sa jeg og poppet p-en. Zayn og Harry ga hverandre et blikk, og etterpå ga dee oss de samme blikkene.

'Har dere ringt for å skjekke om han er OK? Jeg mener han bruker alltid å være tidsnok!' Sa Harry.

'Nei, vi tenkte ettersom dere var seine, så var han sikkert med dere.' Sa Louis. Harry ga Louis et blikk som fortalte at han ville at Louis skulle ringe Liam. Louis bara stirret tilbake. Etter en stund ga han seg.

'Greit, jeg skal ringe!' Sa Louis. 'Men jeg vedder på at han er OK!' Akkurat da Louis skulle til å ringe kom Liam gående in gjennom døren. Zayn og Harru snudde seg og så på ham. Alle ga ham et forvirret blikk til hvorfor han var så sein. Men etter 2 sekunder skjønte vi hvorfor, fordi etter ham kom Sophie gående. Jeg bara rullet på øynene, og fortsatte å se ned på mobilen.

'Hvofor er du så sein?!' Sa Louis. 'Vi har ventet i 20minutter!' Liam bare ga ham et unnskyldende blikk. Louis rullet bare på øynene og så ned på mobilen han også.

'Slapp av litt da Louis!' Sa Sophia. 'Jeg ville ha en kaffe fra Starbucks, og det var en lang kø. Dessuten så ville jeg ikke drikke kaffen i bilen, så vi drakk kaffen på Starbucks.' Louis reiste sakte på hodet, og så rett inn i øynene til Sophia. Jeg har aldrig sett så mye sinne i øynene til Louis før. Han likte virkelig ikke Sophia. Jeg tror ingen av oss egentlig likte Sophia så my. Jeg likte henne i hvertfall ikke. Jeg vet ikke hva det hva, men det er bare noe med hene. Jeg føler bare at hun kommer såre Liam. Jeg følte at sofaen sank ned på siden av meg, så jeg så opp for å se hvem det var som hadde satt seg ned på siden av meg. Da jeg så opp så jeg rett inn i øynene til Sophia. Hun smilte til meg, men jeg bare nikket til svar og så ned på mobilen min igjen. Plutselig følte jeg noe på låret mitt. Jeg så ned og så hånden til Sophia. Jeg så opp kjapt for å se om noen så på, men alle var opptatt med annet. Jeg tok hånden til Sophia og holdt den og så in i øynene til henne.

'Hva er det du prøver deg på?!' Spurte jeg hardt. Hun rykket til, derfor jeg bruker aldrig bli hard i stemmen, men denne gangen hadde hun gått langt over grensen.

'Niall, det gjør vondt!' Sa hun, akkurat som om hun ikke hadde hørt det jeg nettopp sa. Jeg ga henne et hardt blikk før jeg slapp taket på hånden hennes.

'Skal vi starte?' Spurte Patrick, han som styrte studiot oss. jeg snudde meg og så på ham og nikket.

'Bra, kan dere gå inn i innspillingrommet også starter vi med "Diana"?' Spurte han oss. Jeg reiste meg og gikk in i innspillingsrommet og stilte meg foran mikrofonen min. Starks etter meg kom de andre gutten in. Jeg kunne høre musikken. Jeg sang det jeg skulle og straks var vi ferdig. Jeg er ganske fornøyd med hvordan denne sangen høres ut. Jeg var jo med og skrev denne sangen, og jeg synes den ble veldig bra. Jeg håper bara at fansen kommer like den.

Etter noen timer var vi ferdig.

'Blir noen med på å gjøre noe i kveld?' Spurte Harry.

'Jeg skal møte Perrie' Smilte Zayn. Han elsket virkelig den jenta mye!

'Jeg skal møte Elanor' Sa Louis og smilte lurt. Okej, jeg ville virkelig ikke vite hva det smilet betyr!

'Jeg skal ut med Sophia' Smilte Liam og tok hånden hennes. Sophia tok blikket sitt og stirret på meg. Jeg stirret ukonfertablet ned på gulvet.

'Niall?' Spurte Harry meg. Jeg så opp på ham. Jeg sukket.

'Greit, har vell ingenting annet å gjøre.' SVarte jeg.

'Nandos?' Spurte Harry meg. Jeg nikket.

'Jeg kjører!' Ropte Harry da han gikk mot døren. Jeg fulgte etter Harry. Jeg kunne føle at noen stirret meg rett i ryggen. Jeg snudde meg litt og Sophia stirret rett på meg. Jeg snudde meg reskt og begynte å jogge raskt ut av rommet.

Vi hade spist ferdig.Og sto nå utom nandos. Klokken var 18.45.

'Vil du bli med på kino?' Spurte Harry meg. 'Jeg hørte at We are the Millers går i kveld.'

'Ja, kan vel det.' Svarte jeg.

Jeg sto i køen på kinoen og skulle kjøpe snaks. Det var veldig lang kø! Jeg hadde stått i kø nå i ca. 10 minuter. Jeg hørte at noen lo. Jeg kjente igjen stemmene. Det var de samme stemmene som jeg hadde hørt på Starbucks før i dag, men jeg kunne fortsatt ikke plassere dem. Jeg så meg rundt for å se om jeg junne se de, men det var til ingen lykke.

'Neste!' Hørte jeg noen rope. 'NESTE!' Ropte noen litt høyere. Jeg snudde meg og så at det var min tur. Jeg kjøpte to Cola och to popcorn. Jeg tok med meg sakerne og gikk til Harry som sto ved siden av og ventet på meg.

'Kan du ta sakerne, jeg må på do en tur før filmen starter.' Sa jeg. Han nikket, så jeg ga ham sakerne, og akkurat i det jeg snudde meg og skulle til å gå så gikk jeg rett in i noen. 'Unnskyld, det va-..' Jeg fikk ikke fullført setningen, fordi jeg stirret rett inn i de fineste blå øynene jeg noen gang hadde sett. Det vakreste ansiktet, og det fineste håret, og den mest fyldige og perfekte munnen jeg noen gang hadde sett. Matilda.