Kattekrigerne: Hevnens Avl

Kapittel Ni

Ayy! Ekstra ekstra langt kapittel kommer for å gjøre opp for det forrige (lite action, u know) Prepare og beware, men når du har lest ferdig, husk å kommentere og v-o-t-e :P

-----

Jo nærmere de løp, jo tydeligere så Stormstjerne Vindklanen og Skyggeklanen morderiske uttrykk i øynene til kattene som kjempet. Dette er langt forbi rivalisering, tenkte Stormstjerne med bankende hjerte. Disse to klanene er i krig...

"Tordenklankatter, angrip!" hylte hun, og skjøv frykten så langt bak at hun ikke kunne nå den lenger.

Hun kastet seg inn i kampen. Det var tydelig at Skyggeklanen lå under. Hun så Vindklankrigeren Duggstorm legge en Skyggeklankatt i bakken øyeblikket etter han hadde sendt en annen hylende vekk, og Skyggeklankatten Spurvehjerte bli klort opp langs siden så han vaklet, før en lysebrun hunnkatt fra Vindklanen satte tennene mot nakken hans.

Den hunnkatten skal til å gi ham dødsbittet! Stormstjerne spurtet mot Spurvehjerte, og bykset mot Vindklankrigeren. Hun rev henne av ham, og de to hunnkattene rullet fresende bortover.

"Det er Tordenklanlederen! Tordenklanen er her!" hørte Stormstjerne en katt rope.

Vindklankrigeren hoppet oppå Stormstjerne, og bet til i skulderen hennes. Hun grov tennene langt ned i pelsen, men Stormstjerne svarte med å sette bakbeina i magen hennes, og dra klørne nedover. Hunnkatten klynket, før hun spratt bakover.

Stormstjerne reiste seg. "Dra tilbake dit du kom fra, eller så skal jeg gi deg arr du sent vil glemme!" knurret hun, og hunnkatten løp avgårde.

"Stormstjerne."

Stormstjerne snudde seg, og det glimtet til i øynene hennes. "Flammestjerne."

Skyggeklanlederen var dekket med blod. Han hadde ett stygt kloremerke ved kjeven, og balanserte vekten på tre poter. Stormstjerne husket hvordan de grå øynene hans hadde lyst lekent og muntert, når de var unge krigere. Det var ingen tegn til bekymringsløshet i blikket hans nå. Det var hardt og nådeløst.

Han bøyde hodet respektfullt. "Du kom for å hjelpe oss."

"Selvfølgelig," mjauet Stormstjerne bryskt. "Klarstjerne har ingen rett til å angripe dere."

Flammestjerne nikket kort, før han begynte å løpe haltende forbi henne; trolig for å kaste seg ut i kampen igjen. Imens han passerte henne, vred han nervøst på ørene, før han mumlet til henne; "Det er halvmåne i natt."

Jeg skal møte Flammestjerne i natt, innså Stormstjerne. Minner fra lærlingtiden strømmet inn over henne, før en mørk tanke glefset fra dypet. Sviker jeg min egen klan? Hun grov klørne ned i bakken. Det må ikke være sånn. At jeg møter en annen leder for å diskutere klanene våre, trenger ikke være bedrageri. Jeg skal ikke røpe noen klanhemmeligheter.

Men først må jeg avslutte denne kampen.

Hun så seg rundt. Møllpote brøt med en Vindklanlærling, begge med ørene flate og fresende hyl, men det så ut som om hun hadde det under kontroll. Haresprang samarbeidet med en Skyggeklankatt mot to andre katter. Glødeklo brøt med en stor svart hannkatt.

Stormstjerne så etter Klarstjerne, men den hvite Vindklanlederen var ikke å se. Hadde hun sendt krigerne sine ut på vegne av henne?

En katt traff Stormstjerne i siden, og hun kjente klør grave seg inn i pelsen hennes. Smerten var nok til å få henne til å klynke kattunge-aktig. Angriperen rullet over henne så hun ble lagt bakken. Hun vred på hodet og stirret inn i øynene til Løvepels, nestlederen til Vindklanen.