Kattekrigerne: Hevnens Avl

Kapittel En

Solen snek seg over eiketretoppene, og farget himmelen oransje. Et rødlig skjær ble kastet over Tordenklanleiren, og lyste opp inngangen av barselhulen.

Ravnepus hadde vært våken lenge nå. Han hadde våknet før morgenpatruljen til og med, men likevel hadde han ikke gått ut av barselhulen.

Han kjente spenningen krible i pelsen, og krøp litt nærmere åpningen for å la solen varme den helt. Løvbart var bare så vidt over, og luften var fremdeles kjølig. Men likevel var han lykkeligere enn han hadde vært i hele sitt seks måners liv. For idag skulle han bli lærling.

Ravnepus hørte lyden av varsomme potetrinn bak seg, men før han fikk sjansen til å reagere, hadde en stor pelsball landet tungt oppå ham.

"Tok deg!" triumferte søsteren hans, Sandpus.

"Det er urettferdig," klagde Ravnepus. "Jeg satt med ryggen til!" Han ristet seg kraftig, men søsteren hvinte og klamret seg til ryggen hans. "Kom deg av," murret han.

"Sandpus, ikke plag broren din," mjauet en katt lenger inn. Moren deres, Hasselløv, trasket søvnig ut til dem. Hun gjespet lenge, før hun så ned på de to kattungene. "Vil dere stå opp nå?"

Ravnepus hadde allerede kjedet seg lenge, og Sandpus var alltid leken. "Ja!" stemte de begge i, i kor.

Hasselløv gjespet en gang til. "Ja vel da. Men Hvitpus og Ekornpus sover fortsatt, så dere kan ikke vekke dem."

Sandpus hørte ikke på moren, men begynte å bite Ravnepus i øret. Hun rev lekent mens hun knurret rampete, og de små, spisse tennene hennes gjorde vondt.

"Au! Hold opp!" mjauet Ravnepus snurt. Han vred seg rundt så Sandpus mistet taket, og hoppet på henne med begge potene på den sandfargede magen hennes. Hun hylte kampklart.

Hasselløv dasket henne sint på hodet med halen. "Hva var det jeg sa? Dere må leke ute!"

De to kattungene pilte ut av hulen. Sandpus, som var litt raskere og større enn Ravnepus, tok ledelsen, og løp sikksakk mellom krigere som nettopp hadde stått opp.

"Hvor skal du?" peste Ravnepus. Sandpus svarte ikke, men skrenset, stoppet ett kort øyeblikk, og svingte rundt Storsteinen. Ravnepus så ikke annet enn den lyse halen hennes, helt til...

"Au!"

Ravnepus braste inn i søsteren, som hadde bremset. De tumlet fremover og rullet rett inn i Lerkeklo, klanens nestleder. Sandpus fniste, og hoppet opp på potene. Ravnepus stavret seg forsiktig opp, satte seg, og la halen rundt forpotene.

Lerkeklo sendte ham ett kaldt blikk. "Dere er nødt til å passe dere." mjauet han bryskt. Sandpus klødde seg bak øret.

"Vi bare lekte," mumlet Ravnepus. Han følte seg ukomfortabel rundt nestlederen, som alltid virket som om han hadde en flått i pelsen når det kom til den svarte kattungen. Sandpus fnøs alltid da Ravnepus beklagde seg om det, og sa at Lerkeklo var sånn mot alle.

Lerkeklo slikket forpoten sin. "Dere burde holde dere til barselhulen. Krigere har nok å gjøre som det er, hvis de ikke skal hanskes med kattunger som kommer i veien."

Da reiste Sandpus bust. "Vi er ikke kattunger! Vi blir lærlinger i dag!" Hun holdt blikket til Lerkeklo med sine egne brune øyne for å utfordre ham, men nestlederen lot seg ikke bry. Han bare fortsatte å slikke forpoten sin.

Sandpus ga seg raskt. "Kom Ravnepus," mjauet hun. "Vi går og spiller moseball!"

Ravnepus og Sandpus spilte moseball helt til solhøypatruljen hadde dratt, og etter hvert kom Hvitpus og Ekornpus ut også, og ble med. De var bare to måner gamle, og skjønte ikke så mye av leken, men Sandpus og Ravnepus lot dem være med, selv om Sandpus kunne bli litt vel konkurranseivrig iblant.