Kattekrigerne: Hevnens Avl

Kapittel En

Etter det snek de seg rundt i leiren, og lekte at de allerede var krigere, som jaktet på en inntrenger fra Skyggeklanen.

Men når kveldspatruljen kom tilbake, begynte iveren å virkelig sette seg i Ravnepus. Hvor mange ganger hadde han ikke sett på Møllpote gå ut og inn leiren med ferskt byttedyr i munnen, og gi sitt bidrag til klanen.

Og hvor misunnelig hadde han ikke blitt for en halv måne siden, da Tornelabb ble lærling. Da den lille, mørkebrune hannkatten bodde i barselhulen, hadde han spilt moseball med Sandpus og Ravnepus.

Hasselløv kalte dem til seg med en gang patruljen kom tilbake, og begynte en grundig rundvask. Ravnepus syntes det virket som om hun prøvde å gjøre dem klissvåte, og at den ru tungen hennes dro pelsen hans opp og ned over alt.

Sandpus vred seg irritert unna. "Hvis du slikker meg mer nå, kommer jeg til å dryppe over hele lærlinghulen!" påpekte hun.

"Hvorfor det da?" ertet Ravnepus. "Fordi du tisser i mosen?"

Sandpus viftet med halen. "Det gjør jeg ikke, det!" utbrøt hun. Hun skulle så til å kaste seg over Ravnepus og starte en ny runde med lekeslossing, men Hasselløv tok raskt ett godt tak i nakkeskinnet hennes med tennene.

"Nå må dere gi dere," mjauet hun gjennom sammenbitte tenner. Så slapp hun Sandpus ned. Den blonde hunnkatten skulle til å komme med ett skarpt svar, men hun stoppet opp, og rettet blikket stivt ut mot leiren.

"Se," mjauet hun til Ravnepus. "Stormstjerne hopper opp på Storsteinen!"

Ravnepus så også, og ja, den alvorlige og dyktige lederen deres, Stormstjerne, spente de grå bena før hun hoppet lett opp på steinen. Ravnepus svelget tungt, men han svelget ikke av engstelse, men spenning. En spenning som grep fast i værhårene, og nektet å slippe taket.

Brått flommet det bilder over ham, bilder av han selv som kriger, som jaktet, patruljerte, og lyttet til Stormstjerne på en samling.

Men det ble brutt etter kort tid, da morens tunge dro seg oppover ryggen hans. "La oss gå, kattungene mine," malte hun. Sandpus pilte fremover, med halen rett opp. Ravnepus ble sittende.

Hasselløv malte og dyttet han forover med snuten. Ravnepus skvatt, klarnet tankene og gikk rolig etter søsteren.

Når Stormstjerne så de to unge kattene komme, med moren bak, rettet hun seg opp og ropte så det hørtes over hele leiren: "Alle katter som er gamle nok til å fange sitt eget bytte, det er klanmøte ved Storsteinen!"

Over hele leiren rettet katter seg mot dem. Ravnepus så Eikenøtt og Tigerfjes komme ut av de eldres hule med de andre eldre, og gå sakte med senete ledd mot lederen, og Tornelabb stikke hodet ut av lærlinghulen, og lyse opp når han så hvem som satt foran Storsteinen.

Kattene samlet seg rundt de to kommende lærlingene. Ravnepus sukket av glede når han tenkte på at de samlet seg for ham.

"Vi samler oss ved solhøy for å gi navn til to nye lærlinger." Stormstjerne stoppet opp, og myste ned på søskenparet. "Kom frem."

Sandpus dyttet Ravnepus i skulderen, så han skvatt, før hun spratt frem og smelte baken i den hardtrampede bakken. Ravnepus fulgte beskjedent etter.

Stormstjerne tittet ned på den ivrige Sandpus med ett glimt av latter i øyet, før hun mjauet: "Fra og med i dag, og til hun har gjort seg fortjent til krigernavnet sitt, skal denne lærlingen hete Sandpote. Morgenhale, du er en ung katt, men du har likevel gjort en god jobb med Snøtåke. Du skal lære opp Sandpote."

Morgenhale, en lyserød hannkatt, kom frem og gned snuten sin mot Sandpotes. Ravnepus holdt pusten. I løvbart hadde Morgenhale ledet en patrulje som hadde jaget en sulten grevling ut av territoriet til Tordenklanen. Han var en nobel og dyktig kriger. Heldige Sandpote.