Ulve sans

Kapittel 6:

Jake pov.

Alt sammen var rast sammen det var ikke tegn til olivia noe steder... Hun var borte... For alltid, Alex begynte og løpe for og løfte bort steiner, jeg løp etter og mange flere begynte og løpe for og løfte bort steiner "olivia!!" Skrek Alex mens hun løfte opp en Stein "hvor er du?" Sa Alex lavt etterpå, tårene rant ned over kinnet hennes når hu fjerna nokk en Stein, hun så pels med blod på, hjerte banka fortere og fortere "hei! Her borte!" Ropte jeg til de andre.

Vi løfta og gravde for harde livet, alle sammen hjalp til, og vi fant henne ikke bare litt blodig pels. Vi hadde grav/løfta i flere timer og alle var slitne og vi måtte gi opp ingen grunn til og lete mer alle viste at hun var borte, vi vet at hun kunne ikke ha overlevd det.

Alex pov.

Alle bare stod og så på det ødelagte stede hvor olivia lå gravlagt under. Alle begynte og se rundt seg da ruinen begynte og bevege på seg, det skedde noe.

Henrik pov.

Jeg tok tak i den døde sikkelsen som var olivia, hun hadde tre gigantiske kjøttsår og pustet ikke, hun må opp. Jeg gjorde meg om beiste og løfta, slo og knuste ting som lå i veien for meg, hun prøvde og redde meg nå er det min tur, jeg så ned på olivia og stoppa opp litt "takket være deg og dine tårer er jeg her nå" sa jeg og smilte til henne.

Jake pov.

Bakken begynte og bevege seg, også smalt det og flere biter av stein ble kasta til sides og lufta, røyk steg opp og begynte og senke seg, jeg vart sjokkert.

Alex pov.

" Henrik!!!" Skrek jeg og løpet mot han, da jeg stod ved siden av han lå jeg merke til olivia "nei!!"skrek jeg og falt ned på kne, Jake kom løpende når jeg falt "hva er det?" Sa Jake og så på Henrik, Henrik viste olivia til Jake og Jake tok henne i armene sine og bærte henne med ned fra stein hauen

Jake pov.

"Hun må ha byttet tilbake til menneske da ulve formen hennes ikke klarte mere smerte" sa jeg lavt til de andre " hun vil kanskje ikke være i stand til og gjøre seg om til ulv igjen" var det ei jente som sa, "nei! Hun kan gjøre det, jeg bet hva som kan hjelpe!" Sa Henrik og så ned på lillesøstren sin som gråt ved siden av olivia, jeg så på Henrik "hva? Hvor?" Spurte jeg han, han så på meg "gamarnokk" sa han og løfta opp olivia og forvandla seg, "jeg blir med" sa Alex og så på meg, "greit men da må du holde deg godt fast"sa jeg og gjorde meg om til ulv, Alex klatra opp på ryggen og holdt seg godt fast rundt halsen. Alle hadde gjort seg om til ulver og var klare til og løpe "da drar vi!" Ropte jeg ut til de andre, Henrik ledet oss til hula.