Kapitel 1:

221 20 3
                                    

Jeg løp i full fart oppover i skogen jeg ga alt jeg hadde og fortsatt var det noen etter meg "hvor mye fortere må jeg løpe"tenkte jeg for meg selv. Jeg hadde løpt flere mil og fortsatt var tingen etter meg, jeg gadd ikke mer så jeg stoppa og snudde meg for og møte tingen, ja hva ellers kalles det? Halvt okse, halvt geit og halvt sommerfugl, vent nå litt den har fulgt etter meg i flere timer og fortsatt er den ikke sliten, jeg rakk nesten ikke og reagere når den gjorde et sprang mot meg, den lente hode lavt og var klar til slå meg helseløs, med et gjorde jeg et lite hopp til siden og slengte opp noen trær. "Hva er du vil meg?!" Ropte jeg sint, tingen begynte sakte og transformert se til et menneske, "Henrik?!!" Sa jeg forskrekket og gjorde meg om til menneske, jeg hadde lyse grønne øyer, jeg hadde fregner i ansikte og du kan si at jeg så nesten ut som en Victoria secret model, håret var blod rødt og nådde meg under rumpa, men Henrik var annerledes han er jo en gutt.. Han har lyse brunt hår som var litt rufsete, øynene hans var blåe og lyste fint, han var vel trent og fin sixpack.

Jeg ville ikke at han skulle angripe så jeg tok tak i en av trerne rundt han og begynte og styre dem en for en mot armene også mot beina, "hvorfor?" Sa jeg og løftet blike hans "fordi jeg blir drept vis jeg ikke gjør det" sa Henrik og blike falt ned på øynene mine. Jeg og Henrik har vært bestevenner så lenge jeg kan huske, men han begynte og vike mer og mer unna meg for to år siden og jeg vet hvorfor, glassvannet det magiske vannet kunne gjøre om folk til monstre på noen få sekunder, jeg hadde vært der før for og prøve og bli normal men det gikk ikke, i stede fikk jeg mere krefter, ja du kan si alle slaks krefter egentlig, jord, ild, vann, luft, is til og med mørkets krefter, men jeg var fortsatt ulv, men ingen viste hvor sterk jeg var. "Drept?!? Av hvem!?" Spurte jeg nyskjerrig og begynte og samle en liten dam vann, "de har Alex, og hun blir drept med mindre jeg har med deg dø tilbake" sa han begynte og forme seg til den tingen igjen, han gikk til angrep, men jeg dukka eller parerte slagene hans, han fikk tak i toppen og rev den av han stirra på henda sine også tilbake på meg, ja han hadde sett meg i bh før men ikke under en kamp, "du gjorde ikke det der..." Sa jeg mørkt og så ned på bh, den var rosa med blomster, "unnskyld jeg mente det ikke..." Fikk jeg til svar, han var monster jeg var menneske og jeg skal ikke gjøre meg om til ulv, ikke denne gangen, en mørk skygge gled over han og øynene forandra seg fra blå til svarte, "du er død!" Fikk jeg til svar av Henrik og med ett angrep han.

Kampen varte i evigheter før jeg gjorde motstand, "du Henrik" sa jeg og spytta ut blod "du vet at du er svak?" Jeg sa det for og terge han opp, jeg fikk et blikk som kunne drepe og en skrikende mørkt brøl før han angrep, jeg tok tak i armen han og sendte en strøm på 5500 volt igjennom han, og det så ut til og hjelpe for han falt og kroppen ristet som en fisk på land. "Du gjør alt så lett" sa jeg til kroppen som rista.

Ulve sansWhere stories live. Discover now