Invisible 2, Et svar på alt, nesten

En forklaring under jorden

Mot meg kommer Deliah løpende, og aldri før har jeg vært så redd. Før jeg får tenkt meg om står hun ved siden av meg. Øynene hennes lyser rødt av sinne og i hånden har hun et tau. Hun dytter meg hardt bakover, så jeg faller. Like etterpå tar hun opp spade og så blir alt svart.
-
Forsiktig åpner jeg øynene. Jeg ser meg rundt. Det er tåkete, men blir etter hvert klarere. Jeg sitter bundet fast med en pose i munnen nede i bakken. Foran meg sitter Deliah og gliser. "Jeg har ventet på at du skal våkne, lille venn", sier hun ondt. "Hma mimer mu me?", kommer det ut av munnen min. Jeg spytter ut posen, og gjentar "Hva driver du med?" "Åjoda, det skal jeg fortelle deg. Du skjønner det at før bodde det jo en familie her. Huske du hvem som bodde her før det?", spør hun meg. Jeg rister på hodet. "Nei, selvfølgelig gjør du ikke det! Du skjønner det at det var meg!", sier hun enda ondere. Jeg skjelver. Deliah har bodd her før? "Jo, altså, jeg bodde her fra du var fem til ti år. Det du kanskje ikke vet er at jeg ranet en gullsmed tiden jeg bodde her, og pengene, de måtte gjemmes et sted, så hvorfor ikke under bakken? De ti millionene jeg hadde stjålet, gravde jeg ned her for å finne de når jeg trengte dem. Men noe uventet skjedde og jeg måtte komme meg bort. Når jeg så at dette huset var til salgs, fant jeg meg en mann med mye penger og flyttet hit for å grave de opp igjen. Da dere kom og holdt på å ødelegge mine penger, måtte jeg sette en stopper. Dessverre gikk det utover Thomas. Og nå, nå vil det gå utover deg!" Jeg kan ikke tro det hun sitter her og sier! Hun har stjålet, drept Thomas og vil gjøre det samme med meg. Det siste der skremmer meg! Hun er på vei til å gå da hun snur seg mot meg. Inni meg håper jeg ikke hun har oppdaget at Tassen ikke er her, og heldigvis har hun ikke det heller. "Og jo, forresten så døde ikke foreldrene dine i en ulykke. Jeg kjørte på dem med vilje. De var litt for nærme sannheten.", sier hun og går.