Brevet 1:2

28 3 4
                                    

Jeg går med raske skritt bort til pulten. Jeg hadde rett! Det ligger faktisk en konvolutt der. Jeg leser det som står på forsiden;

Til Sophie

Trondstien 12

5221 Madland

Det står med ruglete skrift, men jeg klarer å lese det. Jeg snur konvolutten, og får øye på noe mer som står med samme håndskrift;

Vi ble venner veldig fort,

Var sammen til det endte!

Plutselig så var det gjort,

Du forsto ikke hva som hendte!

Jeg er på et bedre sted,

Ikke savn meg mer!

Du fikk ikke være med,

Du ble igjen der!

Men her er til deg en beskjed,

Du må den følge nøye!

Du skal ut å lete et sted,

Det må du ikke drøye.

Jeg leser det med tårer i øynene. Kan det være fra Thomas? I såfall, hvordan visste han at han skulle dø? Plutselig blir jeg veldig nysgjerrig og river det opp. På innsiden er det en sammenbrettet lapp. Jeg tar den ut, og begynner å lese;

Kjære Sophie!

Når du leser dette er han død! Han du elsket! Han som var mer enn en venn. Død, av litt jord. Ingen forstår hvordan det kunne skje! En gutt kan ikke bare plutselig falle ned i en jordhaug, og bli begravet! Thomas kan ha dettet nedi hullet, men hvordan kom jorden oppå han igjen? Vet du noe, Sophie? Politiet har ikke etterforsket saken! Deliah mener at det er åpenlyst hva som har skjedd! Gutten falt, og jorden raste sammen rundt han. For meg virket dette rart, og jeg gikk for å undersøke litt. Det jeg fant ut sjokkerte meg!

Jeg stopper opp, og tørke en tåre når jeg innser at det ikke er fra Thomas.

Invisible 2, Et svar på alt, nestenWhere stories live. Discover now