kapittel 42 ( det må skje )

7 0 0
                                    

Bakugo pov

Ahhh for en.......igår...

Helt fantastisk.

Jeg er stolt over han. Han greide å tilgi kaminari og snakke med andre...

Det er et nytt steg på reisen vår.

Bakugo legger pannekaker på en talerken og venter på Kirishima.

Kirishima sover ihvertfall lengere en meg. Det er også et bra tegn.

Det ser ut til at alt skal bli bedre.

" morn " Bakugo snur seg og møter en rødhåret.

Den rødhåret setter seg.

" sove du godt? " Bakugo spurte forsiktig.

" ja.. men det er bedre når du er der "

Kirishima kysset meg forsiktig på skinet.

Vi spiste og ble ferdig.

Nå sitter vi på gulvet og byttet bandasjene til Kirishima.

Bakugo vasket armene hans og resten av kroppen.
( bare den øverste delen!)
Da han bar ferdig så stryker han over kuttene på armen hans.

" hvorfor gjorde du det? " Jeg spurte trist og så at Kirishima ble litt trist.

" Jeg..... telte alle dagene jeg ikke så deg.... De dagene jeg ikke kunne stole på noen og måtte være en ensom ulv"

" h..har du sluttet?..."

" ja... og nei..." Han trekker opp bukse beinet og viste to kutt."

" hvorfor... " Han var så nær på å gråte.

" j..jeg følte at jeg trengte de... jeg måtte.... ellers så kunne jeg ikke tilgitt meg selv... men.... jeg er forhåpentligvis sluttet... "

" jeg skal hjelpe deg gjennom. "

" takk "

Kirishima reiser seg opp og strekker på kroppen.

" men.. jeg tror jeg kommer til å dø om jeg ikke beveger meg"

" vi kan gå til kaffen... jeg skal uansett ned dit og hente noe"

De tar på seg jakken, drar på skolen og forlater leiligheten.

En gammel dame møte dem ved inngangen.

" god dag unge bakugo... hvordan er formen? "

Kirishima var forvirret og undersøkte damen om hun var til å stole på.

" ja.. jeg kan vel si at jeg føler meg bedre " sukker han.

" det er jo bra.. men... å unnskyld... jeg så deg ikke... jeg glemte brillene mine..  beklager hvem er vennen din?"

Hun peker skjelven på Kirishima

" å dette... er eljiro...."

" menem! eljiro Jeg hadde ikke forvente å se deg her.... vi trodde du var død.... men her er du, " Hun ler.

Kirishima trekker på skulderene.

" her bakugo har ikke vært seg selv sier han...." Hun ble stille.

Så går hun.

Bakugo og kirishima var forvirret. Men kirishima kjente et snev av bekymrelse. 

De begynte å gå.

" så hvem var hun?"

" Hun er naboen min... jeg har avogtil besøkt henne siden hun begynner å glemme ting.. så jeg tar henne med til legen... vi prater.... hun er godt til å lytte også "

beast around your neck Where stories live. Discover now