Bakugo pov
Jeg hadde vondt i hodet.
Sollyset var sterkt. Så han våkner. Ved siden av han sto en rødhåret. Han var blodig rundt munnen og smiler.
" vei Bakugo du er våken. Da jeg hørte hva som skjedde måte jeg bare komme "
" hva da? Og hvor har du vært? "
" Nei.. det vanlige. Og du har nettopp mistet jomfru domen. "
" h..hva?!"
Derfor jeg har vondt der nede.
" legen sa at du kan få magesmerter men du har medisiner. "
Kirishima smiler. Men det var noe med smile. Bakugo liker smile hans men dette.. det så ut som om han hadde drept noen.
" legen sa vi kan dra hjemover. Men du må bruke noe ril å støtte skulderen din. Ikke beveg på den.
Bakugo nikket.
....
De var kommet fram. Kirishima hadde kjøpt seg en avis på veien og leste på bussen.
" ey Bakugo.. to folk bel funnet revet av kroppsdeler i et smug. "
Kirishima smiler fremdeles. Men da la Bakugo merke til noe på Kirishima sit skinn. Det var blod.
Bakugo kunne ikke slutte å tenke på hvorfor kirishima hadde blod på skinet.
De var kommet fram. Akkurat da de oppner døren. Blir de dyttet over ende. De fleste fra klassen klemte meg og kirishima.
Bare todoroki, tokyami, iida og shinsou.
Vi satte oss i sofaen. Men noe enda rarere. Folk var redd for å sitte attmed meg. Kirishima satt attmed meg da..
" så bakugo hva skjedde med deg?" Spurte todoroki so. Satt på andre siden av rommet med teknisk sett alle sammen.
" viste du at du ble funnet i et smug som var skjempe ner der 23 folk eksploderte? " Urarake snakket skjelvenn.
Men blikket dems var ikke på meg. Men kirishima. Han smiler som han gjorde da jeg våknet.
" Jeg husker ikke mye... arg.."
Bakugo holder seg for magen for å lindre smerten.
" er du ok kacchan?!"
" ja.."
Kirishima griper hånden til bakugo og drar han opp til rommet.
Kirishima smiler fremdeles.
Kirishima oppner døren og låser den når vi var inne.
Han henter et glass vann og rekker medisin og vann.
Bakugo drikker det raskt opp. Han sikker tilbake på Kirishima. Men Smilet hans var drept.
Istedenfor triller tårene nedover ansiktet.
" ey ..det går bra."
" hvorfor?"
" fordi. "
" Jeg drepte noen bakugo. "
" hva?"
" Jeg husker ikke mye.. men.. jeg så dem rett foran meg.... og meg selv.. mit egent speilbilde i de blanke øyne...."
Det var ingen følelser I han. Bare et snev av anger.
"..h..hvorfor? Hvorfor gj..hvorfor gjorde du det?"
Bakugo tar takk I hendene til kirishima og ser han i øynene.
" Jeg var sint. Jeg fant deg.... jeg tokk deg til legen... og.. jeg husker ikke mer.. synet var så uskarpt... det var stille.. "
Kirishima smiler.
" like stille som døden... tenk om jeg kunne være sånn?"
Smilet hans ble større.
Bakugo tar takk I kragen hans og trekker han nermere.
" ikke si sånn"
" men du vet det.. det er bare sannheten. "
Tårene fyllte opp I øynene hans.
" det er sannheten bakugo... jeg burde ikke leve "
Kirishima prøvde å forsette å smile. Men det var vanskelig.
" Jeg vet ikke hvordan jeg kan vere noe nyttig.. jeg er bonden på et sjakkbrett. En brikke so. Bøe født til å dø."
Bakugo stramet grepet. Han kjempet en kamp mot seg selv for å ikke grine.
" du kommer til å få det så mye enklere... kaminari trenger ikke å tenke på meg hver dag lengre... familien min kan endelig være lykkelige... skolen kan være trygg.... du kan dra hjem og leve et normalt liv..."
Tårene kom.
" ikke gråte for meg.... gråt for friheten... la meg hjelpe deg med smerten... det er at jeg forsvinner... alle vil bli lykkelig. "
" Nei.. "
" la verden glemme feilen... jeg kan gjøre alle en tjeneste..."
"Nei... ikke.."
" verden trenger å få vekk... jeg kan gjøre det.."
" Nei.. ikke si sånn..."
"Jeg vil møte evig stillhet.. "
" Nei.. plis.."
Kirishima tørker Tårene mine vekk.
" Jeg sverget ... at jeg skulle bekytte deg.. pg jeg skal"
" Slutt.."
" for at du skal være trygg... så må jeg vekk..."
" stopp"
" di blir trygg "
" Nei!"
" Bakugo... la meg.. plis..la meg... jeg har ingen verdi... jeg er søppel..."
" Nei! "
" Jeg er så patetisk.."
" Slutt "
" Jeg fortjener ikke deg"
"Stopp"
" Jeg fortjener ikke venner"
" det er ikke sant!"
" Jeg fortjener ikke å bli elsket "
Bakugo svinger hånden sin raskt over kinnet til kirishima.
Han holdt seg til skinet og så må meg.
" ikke så sånn... du.. du er ikke en feil... du er perfekt.... nydelig... du har en verdi som jeg ikke kan stoppe å telle om hvor høy den er... jeg vet ikke hva jeg kunne gjort uten deg.... du har oppnet meg........ jeg kan kjenne følelser komme. Jeg har gråte, smilt, ledd og hva har jeg egentlig ikke gjort?... det jeg mener er... du er spesiel...."
" Jeg fortjener ikke. "..
" jo!!! Du fortjener alt.... du fortjener venner, familie og kjærlighet "
Bakugo drar kirishima nermere ansiktet og... kysset.
Leppene dems var sammen koblet. Det føltes så riktig... "
Kirishima gikk over sjokket og klemte bakugo.
De brøt kysse og stirer på hverandre.
" ikke si noe.. jeg vil bare at du skal vite at du er nokk... og jeg liker deg... så du skal være stolt... du kan få en fremtid... så ikke ødelegge for deg selv... jeg vet at vi ikke blir noe.. men du har en fremtid... og jeg skal hjelpedeg gjennom.. og du skal leve et livsom du har fortjent."
Kirishima stirer inn i øynene hans.
Han klemte bakugo igjen. Strammere denne gangen.
" kom.. la oss hvile..."
De to guttene dro sammen ned I senga og holder hverandre tett.
Bakugo følte seg bedre. Som om noe hadde kommet av skulderene.
Der føltes bra. Men kirishima og han vil det aldri bli.. kirishima trenger bedre.
YOU ARE READING
beast around your neck
Actionetter at kjæresten til bakugo døde på trappene utenfor begynner han å lette etter svar. foreldrene hans blir bekymret og sender han på en ny skole U.A. foreldrene hadde visst glemt at gutten bakugo mobbet ble også send dit. R.I.P deku men hva skjer...
