kapittel 11 ( for tidlig til å dø )

8 1 0
                                    

Kirishima pov

Jeg ventet på at bakugo skulle komme tilbake da det kjede. Noen folk i svart kom inn. Kanskje fem stykker. Folk ga den nysgjerrige blikk. De hadde stoppet mitt i rommet med folk som hvisker.

Til de sa en setning som jeg føler jeg har hørt før.

"Når tårene blir til blod vil vil du angre på å bryte sammen. "

Og da. Jeg la merke til noe i hendene dems. Jeg bestemte meg for å gå i tredje etasje der bakugo var. Jeg var kanskje komme halveis i andre etasje. Til da kroppsdeler og flammer kom. En eksplosjon.

Røyken var tett og vanskelig å puste i. Jeg visste at det viktigste var å komme seg ut.. men ville jeg levde med meg selv  om jeg gjorde. Det var vanskelig å skille mellom lukten av røyk og bakugo.

Han skjenner at han gikk på døde mennesker og ble våt av blod.

-ring-
-ring-
-ring-

Kirishima begynner å følge lyden. Han luker øynene og lar sansene lede vei. Alt var mørkt men han kunne lukte og høre. For hvert skritt jo vanskelig å puste. Han stryker hendene over veggen og letter etter en dørhåndtak.

Der!

Han griper dørhåndtaket rommet var kollapset og mye røyk. En samenkrøppet bakugo i en hjørne og i sjokk. Blod piller nedover pannen hans. Kirishima bøyer seg ned til han og rister forsiktig på ham. Bakugo trekker ansiktet bypere ned I brystet og prøver å skjule noe. Han surer armene rundt livet. Kirishima river armene hans vekk og ser den blodige flekken. Kirishima begynte å skjelve av synet. Han legger den ene hånden på blod flekken. Bakugo sukker og begynner å hviske.

" det er forskjent... du må dra ut.. be..bekytte familien din... b..bare
..bare kom deg ut..bygningenvil kollapset..." Bakugo ble stille.

Kirishima ville ikke la kompisen dø alene her. Han kunne bare ikke.

Han løfter opp den bevisst løse guttene. Knakende lyder fra veggen, støv og sot som gjorde det vanskelig å puste, kroppsdeler fra eksploderte mennesker og en blodig gutt I hendene mine.

Plis.. plis hamari.. la oss komme ut... la bakugo leve.

Kirishima følte at kroppen forandret seg. Ned på fire, en hale som stikker ut, en lang snute med skarpe tenner og ild røde øyne. Han legger bakugo forsiktig på Ryggen og ned i den svarte pelsen.

Hvert pote trinn var bedre en sist. Luktesansen var nye bedre. Kirishima tar opp tempoet og løper mot utgangen.

Han kresjer I en stengt dør men river den åpen.

Utsiden var lyst og unormalt. Folk hvisket og han hørte pistoler.
Kirishima legger bakugo forsiktig ved en ambulanse og løper vekk.

beast around your neck Where stories live. Discover now