kapittel 19 ( Djevel! )

8 1 0
                                    

Kirishima pov

Jeg fikk ikke sove mye i natt. Bakugo sov. Vi hadde bestemt oss for å sove i samme rom i tilfelle vi blir angrepet,  så har vi en mulighet til å komme oss unna. I live. Mitsuki hadde tat bilder av skader. De skjærte over armene og surret Pigtrå rundt ennd beinet. Kirishima skikker på bakugo som sove tungt. Det var en lang kveld for han . Men jeg tror jeg trenger å gjøre noe annet. Ellers kommer jeg til å dø. Alvorlig talt. Kirishima reiser seg ut av senga. Og Snikker seg ut.

Natta været var kjølig og friskt. Han sikker på lærere som patrolerte rundt i skolegården.

Kirishima snikker seg ut av skoleteritoriet. Eller hva man kaller det.

Kirishima begynte rolig å jogge.

Det må vere noe med natten. Så rolig.

Kirishima gikk lengre og lengre vekk fra skolen og egentlig nermere sitt hjem.

Je.. bakugo hadde sikkert drept meg for å gjøre dette. Jeg burde gå tilbake.

Men akkurat I da han skulle gå tilbake gører han rasling. Han snur seg mot skogen.

Han gikk litt nermere og nermere.  Ril sirka 9 digre ulver løper forbi. De var blodige etter kloremerker.

Panniken begynte å vokse og hma løper mot hjemmet sitt.

Solen til solop skinte gjennom skogen. Kirishima løper raskere og raskere. Tiø han får lukte av røyk.

Raskere og raskere. Panikk vokste. 

Og synet fikk tårer til å renne.

Hjemmet hans..

Det sto i full brann.

En stor bjørn som sloss med en ulv og noen mennesker som river Hjemmet hans.

Kirishima begynte å løpe raskere men blir dratt tilbake 9g falt ned i bakken.

Det var bakugo.

Man så i øynene hans at han var sjokert og redd. Men også sine. Men de sakte tårene som triller nedover skinet hans avslørte han.

* skrik*

Kirishima drar seg opp og så på bjørnen som holder en blodig, nydelig kvinne som bryr seg om alle.

Hans mor.

Bakugo tar hånden foran munnen og holde meg igjen. Kirishima kjempet febrilsk for å komme seg løss.

Men til ingen nytte.

Bjørnen ton kene ned til baken. Tar en pote på hodet hennes og

*knakk*

Kirishima sluttet med alt. Pleier helt slapp i alle muskler. Stirer bare på folka dra og forlater moren hans.

Bakugo pov

Faen

Kirishima beveget seg ikke han stirer bare.

Bakugo si forsiktig på ansiktet hans.
Det var så deprimert. Og. Shit..

Øynene hans ble rødere og rødere.

Men noe som aldri hadde skjedd.

Det vokser pels et av han.

Bakugo sto der i sjokk.

Det må faen med vere en drøm.

Kirishima som ikke var menneske. Men ulv. Løper mot bjørnen.

Henden til bakugo skalv. Men.. Han kunne ikke la kirishima bli skadet. Han løper etter og hekter armene stramt irundt halsen.

Han bjeffer og knurrer. Klørene skraper opp bakken. Bakugo holde sånn. Helt til bjørnen og folka var borte.

beast around your neck Where stories live. Discover now