kapittel 25 ( alt gir mening nå bestefar )

4 1 0
                                    

Kirishima pov

Hvorfor?

Jeg føler en lykke inni meg. Kysset..det føltes så riktig... bakugo føles så riktig ... men... hvorfor er jeg så usikker? Jeg.. jeg valgte å bare være interessert i min skjelvenn...

Det er mørkt.. jeg venter egentlig bare på at drømmene skal komme. 

Lyset kom..

Han var på skolen.

Det var det normale.

Han gikk for å se.. sero løper forbi.. Han letter sikkert etter kaminari. Igjen... hehe..

Kirishima satte seg og sikker mot kantina..  ril han får øye på en viss blond. Han så irritert ut og gikk ut fra kantina.
Og en annen fyr kom gående mpt han.

Det var meg..

Jeg lå oppå bakugo. Vi stirer hverandre i øynene. Bakugo ser på armene mine. Han så sikker blåmerkene fra lenkene.

Jeg kom akkurat hjem fra.. ja.... varme?

" åhh unnskyld jeg skulle ha sett meg for...ehh du er?"

" katsuki bakugo, men kall meg bakugo.  Katsuki får meg til å føle meg for jentete."

" åhh.. fint å møte deg bakugo.. jeg er eljiro kirishima..men kall meg kirishima "

Første gang jeg møtte bakugo....

Jeg smiler faktisk den gangen....

Rommet Ble tåkete pg alt forsvinner.

Jeg våknet på et nytt sted.

Jeg står alene på andre siden av veien.

Jeg var på på vei hjemme..

Til jeg ser på veien. Men jeg ser vekk..

Bakugo sto på veien og stirer u frykt på den lille Lastebilen som kom.

Jeg går bare.

Panikk vokste. Til jeg ropte.

"REDD HAN DA!"

den andre meg ser på bakugo. Løper foran og slår i støtfangeren til Lastebilen.

Jeg var stum..

Sa jeg til meg selv?...

Verden blir tåkete og han er i huset hans.

Moren hans og bakugo satt der og så på album.

" hvorfor har han farget håret? "

" det var Tiki sin favoritt farge. Avogtil så kan jeg ikke lese den gutten. Han er som et spørsmålstegn. Hans bestefar fortalte at bare hans skjelvenn vil finne svar... og jeg tror han er blitt funnet. "

Bestefar sine ord kom akkurat.

" Jeg kan ikke gjøre noe bestefar! Jeg kommer bare til å skade "

" men kirishima... du trenger bare å finne din kjelvenn."

"Hva? Hva er en kjelvenn?"

"en kjelvenn kirishima... en kjelvenn er en du stoler på, en som vil opne seg for deg, en som kan hjelpe deg med å huske og varmen, en som kan hjelpe deg med dit monster og en som vil elske deg for evig tid.. til døden skiller dere"

" kan jeg ha en skjelvenn? "

" alle har en og alle fortjener en"

Jeg var 9... hehe.. hehe...

Tårene triller. Jeg sto i et hvitt Rom. Det var en dør på enden... men han var redd. En hånd vikler seg rundt han. Han ser med og ser bakugo. Bakugo smiler. Han bløde nedover skinet. Men øynene hans... De var helt røde som hans.

" til døden skiller oss." Bakugo løper vekk.

Kirishima løper etter men bakugo var for rask. Men han stoppet ril slutt..

Er..  bakugo min skjelvenn?

Kirishima snur seg og ser engen. Men det var nå et hus der.

Jeg smiler.

Kirishima går mot hytta.  Og skikker inn et vindu. Der sto jeg og bakugo. Vi klemte hverandre. Jeg var et hode høyere en bakugo. Jeg smiler.

Kirishima sikker attmed treet.  Det var en grav.

På graven sto det.

Vi ble aldri skjent med deg.
Vi fikk aldri se deg.
Men vi vil alltid elske deg.

Kataru kirishima

2028 - 2028
16 april-16 april.

Et barn.

Fikk vi et barn?....

He..

Kirishima smiler.

Kirishima gnir seg i øynene og ser opp. Opp på to nydelige røde øyne.

" hei.. bakugo.."

Bakugo klapper meg på pannen.

" hei.. bakugo?  Kan du sette deg på senga? "

Bakugo så forvirret ut.

" hvorfor så glad? "

" Nei..  jeg fant bare noe ut "

Kirishima reiser seg fra senga og går ned i bakken.

"Ehh? Hva gjør du?  Hvorfor... kneler du? Har jeg gjort noe "

" Nei... hva har du ikke gjort..."

"Hæ?"

"Bakugo... svar på disse spørsmålene. "

" ok? Noe galt? "

Kirishima rister på hodet og griper hendene hans. Øynene dems var mot hverandre. Kirishima smiler.

" hei.. bakugo... kan jeg stole på deg? "

" ja.. jeg håper det?"

Kirishima smiler.

" hehe... vil du opne deg for meg og fortelle meg all din smerte? "

" så lenge du forteller meg din"

" vil du hjelpe meg med å huske og  greie varme?"

" ja?"

" hjelpe meg fra mit monster?"

" selvfølgelig.."

" mener du alt? Vil du sverge på ditt eget liv? Å aldri bryte løftene? "

" Jeg sverger Kirishima.. du er min... venn... og jeg... jeg har følelser... og jeg vet du aldri ville sviktet meg"

Kirishima smiler.  Men så trekker han bakugo nermere segselv. Og hvisker.

" så? Vil du sverge... på å altid elske?"

" h..h..h..h..h..h..h..h.. hva? Hva mener d..du?"

" vil du elske meg?"

Bakugo sukker.

" ja.. jeg er... besatt... du... "

Kirishima holder bakugo for munnen.

" hysssssj... ikke si noe.. bare svar på det siste spørsmålet... kan jeg kysse deg?"

beast around your neck Where stories live. Discover now