beast around your neck

kapittel 17 ( du blir elsket men aldri meg )

Bakugo pov

Kirishima var helt stum den kvelden. Vi gjorde ingenting den kvelden. Da jeg våknet sar han ved vinduskarmen og så på speilbildet i vinduet.
Han kom ikke ned til frokost heler. Jeg.. jeg kunne bare ikke stope å tenke på spørsmålet. Hvorfor spurte jeg?

" oi! Hvorfor svarer du meg ikke?!" Ropte den gamle dama sint.

" fordi jeg var opptatt.. så hva?"

" føler kirishima seg bra? Han kom ikke ned? Jeg gikk opp for å se og han stirer på en lapp.. vil du si hva du har sakt til han?! Han så deppa ut!"

" du ha.."

*smak*

Han holdt seg for skinet. Irritert over moren sinn.

" Jeg må vite hva som skjer! Du forteller meg aldri sannheten! Så nå dun lille drit! Du forteller meg hva du har gjort! "

Bakugo ble iritert. Han drar armene raskt over bordet og kastet av alt.

" DU HAR FAEN IKKE NOE MEG ELLER HAM! GÅ TIL HELVETE!"

Han trampet raskt opp trappa og slenger døra. Og låser den. Han sto der og stirer på veggen til han falt nedover døren. Trekker beina intill brystet.

" hva kranglet dere om?" Spørre kirishima plutselig ut av ingenting.

" bare la meg vere. Du har faen med ingenting om dette. "

" hun slo deg? Er det normalt? "

Bare når jeg er en dritsekk.

" du trenger faen med ikke vite! Hvorfor bryr du deg?!"

" fordi... jeg må.. "

" din dritsekk,.... jeg dreper deg."

" ikke om de tar deg først.."

Han rekker lappen.

Bakugo tar den imot og så navnet hans.

Han be å lese.

Awww... så mye på en gang... først kjøpesenter og nå vennen deres... så synd at det må skje med deg.. du vet faren din... Han har vel fortalte dere.. forsto han aldri? Han bryr seg vel ikke om vi dreper eller toturerte deg fpr evigtid... du kjenner vel vil sjef kohura kirishima. Ja hun var søt.. ikke sant? Ha.. hun har El også snakket deg at hennes døde var planlagt.. ha.. ja ikke den døden... etter å ha lest dette.. forstår du vel hva som vil skje? Vi følger med deg. Oh du vil få en siste advarsel. Ligg unna eljiro kirishima han er monsteret du ikke vil teme. Så nå som du har lest vil du gråte. Men husk dette. Du vil angre på den dagen du gråt. Vel jeg håper du er glad i moren din.

* BANG*

Kirishima og bakugo så sjokert på hverandre.

" hjevel! Ikke pek den på meg! Hva gjør du? Nei! Ikke! Nei..! Ahhhhh!"

Bakugo reiser seg raskt og skulle oppne døren men den var låst fra utsiden. Bakugo banket og ropte imens moren stønnet og skrekk. Da bakugo hadde slått så mye at hendene begynte å blø falt han sammen. Kirishima klemte rundt han.

De satt og hørte på stønn og hud som ble slått sammen. Bakugo skalv.

" hei.. bakugo.. det skal gå bra.. jeg kan gjøre noe.. men love meg en ting.. ikke forlate rommet uten mit signal. Hjem deg til jeg er ferdig."

" hvorfor skulle jeg latt deg gjøre noe så idiotisk!?"

" fordi..du vet hvordan det er å bli elsket.. jeg vil aldri vite mer. Så gå og hjem deg"