Stian har gått i hele dag og fortalt dritt om meg, og om at jeg ville ha han. Bare tanken på han får meg til å få frysninger ned over ryggen. Jeg har fått mange blikk, stygge blikk. Ingen tror meg, og innvdendig vil jeg helst dø. Hvorfor han gjode dette vet jeg ikke..
"Isac! Vent!" roper jeg og løper etter han. Isac har ignorert meg i hele dag.. "Isac!" jeg drar han i hånda og stirrer hardt inn i øynene hans. "Hva vil du? Stian venter nok!" roper han opp i ansiktet mitt.
"Hva i..? Jeg hater Stian mere enn alt! Uansett så er det to perspektiver av én sak, og du må høre mitt!" sier jeg oppgitt. "Hade," mumler han og drar til seg hånda.
"Isac, plis." sier jeg i et siste forsøk, med mild håp i stemmen. Jeg drar han i hånden og ser han inn i øynene, igjen. Han unngår blikk kontakt.
"Se meg inn i øynene," komanderer jeg. Han ignorerer det, som om jeg var luft. "Se. Meg. Inn. I. Øynene!" sier jeg med jevne mellomrom i mellom hvert ord. Han ser meg trist, rett inn i øynene.
Jeg klarer ikke å holde meg lemger, og kræsjer leppene mine på hans. En hel dyrehage tramper inni magen min, på en god måte. Det var da det gikk opp for meg, han kysset tilbake. Han lente seg i fra meg og ristet på hode. Så løp han. Bare, løp..
Tror denne 'boken' blir ferdig i neste del, eller snart.