The perfect life

Kapittel.22 Julebesøk hos «Mamma og Pappa» (Bilde: Belle)

Jeg gned meg sakte i øynene. Halsen var ganske tørr, og jeg tørstet etter vann.
Jeg såg meg rundt i rommet, og satte meg forsiktig opp. Klokken var bare 9, og jeg skal til «Mamma og Pappa»- også kjent som Cecilia og Sander, klokka 10, så jeg har en time på meg.

Cecilia ble 31 for noen dager siden, og Sander er 36. De er veldig unge, det hvet jeg, men de er verdens beste!

Jeg reiste meg sakte opp og slepte meg trøtt mot «walk-in» skapet mitt.
Der fant jeg frem en hvit topp med bilde av små snøkrystaller nedover siden, en svart cardigan, og lyseblå jeans.
Jeg tok det med til badet og tok meg en litt lang dusj. Etterpå steg jeg ut av dusjen, tørket meg, og barberte meg. Ja, må jo vere litt skikkelig når jeg først skal på julebesøk til familien min.

Jeg startet å sminke meg. Jeg tar aldri på mye sminke. En tynn stripe eyeliner, litt mascara, dekkstift over noen kviser jeg kansje har fått over natten, og ett tynt lag lipgloss. Finish! Selv om det kansje er veldig simpelt, så blir det jo fint.

Jeg kledde raskt på meg, og løp ned til gangen rett etterpå. Der tok jeg på meg uggs'a mine, og gikk ut.

Det var nesten tomt for folk i gaten, Alle er sikkert enten hjemme med familiene sine, eller inne i butikkene for å kjøpe julegaver. Ingen vil vere ute nå, kansje barna, men voksne er ikke sånn lenger. De vil bare vere inne i varmen. Det er jo også morsomt ute, er det ikke? Uff.

Julelys var hengt opp over alt, og julemusikk hørtes over hele byen. Luften var kald, og det dugget på mange av butikkrutene. Jeg pustet ut, og alt som kom ut var en liten frostsky. Jeg gned hendene sammen i håp om å gjøre de litt varmere. Det funket lite, men heldigvis er jeg snart hos Cecilia og Sander nå da.

Jeg gikk frossen det siste stykket til huset «vårt»
Hånden min strakte seg etter den kalde dørklokken som var dekket av snø.
En fin dørklokke musikk klingret i luften.

"Neimen hei Belle! Kom inn, du er jo helt lilla!" Sa Cecilia og dro meg med inn i huset. Hun gav meg en god, varm klem. Det var godt å se henne igjen. Hun betyr mye for meg, og samme med Sander og Luke.

"Søsse..?" Hørte jeg en lav stemme si. Jeg såg bak Cecilia. "Luke!" Smilte jeg og løftet han opp. "Søsse!" Gjentok han, bare mer glad. Han lo en lav søt latter da jeg snurret han rundt i luften før jeg satt han ned på bakken igjen. "Jæh ha savnet dej søsse! Hvo ha du vett?" Sa Luke med sitt bedårende smil klistret i fjeset. "Uhm.. Søster har bare vert hjemme hos seg litt. Men nå skal jeg bo hos dere til jul!" Sa jeg og smilte. "Åja.. Vil du leke med mej å Zayn?" Spurte Luke fort og dro meg svakt i den ene fingeren min.
Er Zayn her? (Zayn Malik, men ikke den "berømte" versjonen)
Jeg sukket. Zayn er bare så plagsom, og er ungen til Cecilia og Sander, altså på en måte min stebror da.

Jeg gikk inn på stuen sammen med Luke. "Hei Zayn.." Mumlet jeg. Zayn såg opp fra mobilen sin, og bare stirret noen sekunder på meg før han såg tilbake på mobilen sin. "Jeg sa faktisk hei. Vis litt folkeskikk i det minste da" snøftet jeg og satte meg på sofaen vedsiden av han. "Kan du vere så snill.. Å holde skjeft og dra deg vekk fra meg?" Sa han plutselig og dyttet meg i skuldra. Hva er han så sur for da..!

"Zayn er idiotisk igjen Sander!" Ropte jeg. Zayn såg rart på meg. "Må du vere så plagsom?" Sa han og ristet på hodet. "Det sier DU?" Svarte jeg og la hendene i kors.
Vi startet å rope til hverandre om noe som egentlig hadde noe med saken å gjøre.
"HOLD SKJEFT" ropte plutselig Sander. Jeg tiet med en gang. Cecilia kom straks inn på stuen. "Sander da! Sånn sier man ikke!" Sa hun strengt. Sander bare trakk på skuldrene og gikk. Wow, nå hvet jeg hvem Zayn har arvet temperamentet sitt fra.. "Unnskyld for det Belle.. Han ble nok bare litt lei av Zayn" sa hun lavt. "Av meg?!" Sa Zayn sint. "Hun ropte faktisk hun óg!" Klaget Zayn. "Ja, men Belle har ikke vert her lenge nok til at Sander har klart å blitt lei av henne enda" sa Cecilia og lo. Jeg fniste. Zayn bare sukket og reiste seg opp. "Jeg stikker på rommet mitt jeg" sa han helt enkelt og var på vei opp trappa. "Men Zayn da, du gjør jo ikke annet enn å sitte der oppe eller vere på fest!" Ropte Cecilia etter han og sukket.
Hun kom og satte seg ned vedsiden av meg. "Familien har endret seg mye siden du dro Belle. Nesten som om du holder familien sammen" fniste hun. Jeg smilte. "Njaa, hvet nå ikke helt det, men jeg har savnet dere mye" sa jeg og såg på hun. "Vi har savnet deg óg, spesielt Zayn, selv om han ikke viser det" smilte hun. Jeg var helt stille for en stund. Har han savnet meg? Umulig.. Men for å innrømme det har jeg nok savnet han litt..
"Jeg stikker opp til han jeg.. For jeg har med en liten «før-juls' gave» til han" smilte jeg og reiste meg opp. "Greit det Belle. Jeg roper når det er middag" nikket hun og gikk ut på kjøkkenet.

Jeg løp opp trappen med gaven i hånda, og banket forsiktig på døren til Zayn's soverom. "Om det er Belle.. GÅ" fikk jeg som svar. Jeg sukket og gikk heller rett inn. Han slo igjen pc'n han hadde på fanget. "Hva er det?" Spurte han grettent. Hærregud for ett mensenhumør dah..
"Jeg har med en gave til deg.." Mumlet jeg. Han skakket litt på hodet. "..men jeg har ikke kjøpt noe til deg" sa han lavt. Jeg ristet avfeiende på hånda. "Gjør ingen ting. Jeg krever ikke noe tilbake, du er broren min liksom.." Sa jeg og smilte skjevt. Dette her blir jo kleinere enn seriøse samtaler med meg og Spencer.. "Du skal åpne den nå" smilte jeg. "om du vil da" la jeg til og lo.
Han tok gaven forsiktig imot. Han rev av papiret og stirret på pakket foran han. "Jeg.." Mumlet han. "Ja... Siden den gamle iphonen din ble knust.." Startet jeg, men ble avbrutt av Zayn's sterke armer som omfavnet meg i en varm klem. Jeg smilte.
"Tusen takk Belle" sa han og trakk fra klemmen. "Nå kan du ringe meg hver dag!" Lo jeg. Han holdt hånda frem hånda si foran han. "Skjer ikke!" Lo han. "Ikke hver dag da.. Men ofte" la han til. Jeg smilte. "Jeg har savnet deg... På en måte" mumlet jeg og la meg ned i senga hans'
"Savnet deg også.. På en måte" smilte han. "Hvordan er det her hos dere da? Altså, har det skjedd noe mens jeg var borte?" Spør jeg fort og tar bort ett lite, plagsomt hårstrå fra fjeset mitt. Han nikker. "Mye" sier han fort og sukker. "Luke har grått nesten hver dag siden du dro.. Mamma har gått rundt i huset og bare sett tomt ut i luften, hun har vert så redd for deg om du har hatt det bra og sånn.. Og pappa stresser alltid om morgenen på grunn av den nye jobben"
Jeg såg på Zayn. "Det hørtes ikke bra ut" mumlet jeg. Han sa ingenting, men jeg skjønte godt at han var enig da han gav meg ett slags blikk.
"Nå er det mat Zayn og Belle!" Hører jeg Cecilia rope avbrytende. Bra, jeg er skrubbsulten!

Jeg sag at Zayn gav meg ett skøyeraktig blikk. "Førstemann til bordet vinner..-

<>~<>~<>~<>~<>~<>~<>~<>

"Førstemann til bordet vinner..- Hva?!

Gi tips til hva de kan vinne, og husk: alt er lov, de er ikke i slekt! Så da mener jeg.. ALT er lov!😏

Så gi tips, så mange dere vil..
Gjerne gi spennende tips😏😮

Hvem gleder seg til neste del da?😜

~Allyson/Ally✨