Kattekrigerne: Tegn fra himmelen

Kapittel 3

Solpote åpnet øynene. Sola skinte svakt gjennom huleåpningen som var flettet sammen av grener. I åpningen så hun en mørk katteskikkelse som sto og speidet inn i hulen. Det så ut som den ventet på noe. Hun blunket for å bli vant til lyset, og myste mot katten for å se hvem det var. Etter en stund hadde øynene hennes vent seg til lyset, og hun så hvit pels. Det var Bølgeskvulp, mentoren til Spurvepote. «Solpote» mjauet Bølgeskvulp. «Du er våken» Solpote gjespet, og så opp mot henne. «Ja» mjauet hun. «Det er jeg» Bølgeskvulp reiste seg opp og mjauet «vekk Honninglabb og Barkpote, dere skal ha kamptrening.» og så begynte hun å gå ut av hulen. «Men hva med Spurvepote?» spurte Solpote. Bølgeskvulp snudde seg mot henne igjen. «Hun er allerede våken.» Solpote så seg rundt i hulen. Det er sant. Spurvepote er jo ikke her. Bølgeskvulp tasset ut av hulen. Hun gikk bort til Honninglabb og ristet i henne. «Hva?» mjauet Honninglabb grettent. "Må du alltid vekke meg så.." Honninglabb ble avbrutt. «Vi skal på kamptrening!» Mjauet Solpote og gikk videre til barkpote. «Med hvem?» Spurte Honninglabb som hadde fulgt etter henne til der Barkpote lå å sov. Solpote snudde seg rundt. «Med Barkpote og Spurvepote» Mjauet hun fort. Hun snudde seg tilbake mot Barkpote for å vekke han, men det trengte hun ikke, for Barkpote hadde allerede våknet av all mjauingen deres. «Skal vi på kamptrening?» Spurte han søvnig. «Ja» svarte Solpote og fulgte etter Honninglabb som forsvant ut av hulen.

Det var varmt og tørt ute til å være løvbart, så mange var ute på jakt eller patrulje. De som ikke var på patrulje, delte tunge eller lekte ute i leiren. Utenfor eldrehulen på den andre siden av lysningen, satt Lusepels og Ferskenhale og snakket sammen om den kalde årstiden de hadde i vente. Utenfor barselhulen, løp kattungene rundt og lekte. Da de gikk forbi dem snublet hun nesten i Nattpus som latet som han var en skummel rev som skulle angripe Månepus. Solpote ble glad av å se på dem leke. Det var en stund siden hun hadde vært kattunge, men hun husket fortsatt alle de gangene hun hadde lekt moseball, eller latet som hun var en snøklankriger eller stormklankatt som angrep leiren.

De gikk videre over lysningen til leirinngangen der Bølgeskvulp, Rosebusk, Eikepels, Kvisthale og Spurvepote sto og ventet på dem.«Kom! Så går vi.» Mjauet Kvisthale, mentoren til barkpote, og tok ledelsen ut av leiren.

Mentorene gikk først, så fulgte lærlingene på litt tregere. «Hei» Spurvepote gikk inn mellom Solpote og Honninglabb. «Lurer på hva vi skal lære i dag.» Spurvepote virket litt for oppspilt til at det bare var vanlig kamptrening. «Ehh, ja.» mjauet Solpote uten å egentlig skjønne hva hun selv mente. 

**

Da de kom fram til blomsterengen, stilte mentorene seg opp foran dem og fortale hva de skulle gjøre. Solpote klarte ikke helt å følge med når Eikepels og Kvisthale viste øvelsen, hun følte at noen så på dem. Og så hørte hun en lyd bak henne, en kvist som knakk. Solpote virvlet rundt og studerte buskene. Var det noen der? Nei det var sikkert ingenting. «..........Solpote.» Kvisthale sa navnet hennes. «Ja?» Solpote snudde seg mot ham. «Du går sammen med Barkpote.» flott. Hun så seg til siden der Honninglabb skulle til å gå mot Spurvepote. «Honninglabb!» hvisket hun. «Hva?» hvisket Honninglabb tilbake. «Hva skal vi gjøre?» Honninglabb hilmlet med øynene. «Du har ikke fulgt med du.» Honninglabb snudde hodet mot Spurvepote som sto og ventet utolmodig. «Bakspark med tvist.» så snudde hun seg og gikk. «Skal vi begynne, eller?» Solpote skvatt da hun hørte Barkpotes stemme bak henne. «Du kan starte.» mjauet Solpote. «Ok, da må du stelle deg på bakbena, da.» Solpote gjorde som han sa og stelte seg på bakbena, like etter sparket Barkpote henne i ryggen så hun falt rett ned på magen. Så så hun at Barkpote hoppet over henne og landet på alle fire med hodet vendt mot henne. En stemme mjauet fra bak henne et sted «helt perfekt, Barkpote.» det var rosebusk, hun virket imponert. «Din tur.» Barkpote satte de ravgule øynene sine inn i hennes, som om han utfordret henne. Solpote snudde seg mot Rosebusk, uheldigvis satt hun seg ned for å se på Solpote gjøre det.