Kattekrigerne: Tegn fra himmelen

Kapittel 2

Honninglabb våknet av at noen dyttet henne i siden. «Hva?» mjauet hun grettent. «Det er bare meg.» Honninglabb åpnet øynene og rettet de grønne øynene sine mot Solpote. «Hvorfor må du alltid vekke meg så tidlig?» spurte hun Solpote morskt. «Tidlig?» Solpote himlet med øynene. «alle de andre lærlingene har stått opp» Honninglabb så seg rundt i hulen, alle de andre redene var tomme og kalde, som betydde at de andre lærlingene ikke hadde hvert her på ganske lenge.  jeg burde kanskje stå opp snart. «Ok, jeg står opp men da må vi gjøre noe morsomt» svarte Honninglabb og tenkte seg kjapt om. «Skal vi dra på jakt?» mentoren hennes Rosebusk var på morgenpatrulje, så hun skulle ikke ha trening uansett. «Alene?» Solpote hadde skepsis i stemmen. «Det får vi ikke lov til!» Honninglabb begynte å bli frustrert. «Å, så?» mjauet hun. «Jeg er i nok trøbbel allerede» mjauet Solpote. Dette orker jeg ikke. « vel, jeg drar i hvert fall, om du blir med eller ikke.» sa hun bestemt og begynte å gå ut av hulen. Hun hørte Solpotes fottrinn like bak. Planen funket. «Greit da, så blir jeg med»

**

Med ett de var utenfor leiren spurte Solpote: «men hva om vi blir tatt?» da skal ikke du si noe i hvert fall. Tenkte Honninglabb. «Da lar du meg ta meg av unnskyldningen». Sa hun i stedet. «Hvor skal vi jakte?» spurte hun med en vennligere tone. «Kanskje ved ekorntreet?» Svarte Solpote.«Det er alltid mange byttedyr der! Og vi klatre i det også!» «Ja! Ekorntreet kryr av byttedyr!» mjauet Honninglabb. «Førstemann» la hun til og begynte å løpe i retning ekorntreet. «Du jukset! Du startet før meg!» ropte Solpote bak henne. «Alle vet jo at jeg er raskere enn deg uansett.» ropte Honninglabb tilbake med ertende tone i stemmen. «Vi får se på det da» mjauet Solpote. Honninglabb hoppet lett over et fallent tre og så seg tilbake, Solpote hadde begynt å ta henne igjen. Hun satte opp farten. Solpote kom nærmere og nærmere til hun til slutt var en halelengde foran henne. «Hvem er raskest nå?» mjauet Solpote og så bakover på henne. Men Honninglabb så hva som kom til å skje, med Solpotes løpende poter og uoppmerksomme blikk. Og så skjedde det. Solpote spente poten sin i en rot på bakken og falt rett ned på magen. Honninglabb stelte seg foran henne og satte i å male. «Slutt å le, din irriterende hårball.» mjauet Solpote morskt der hun lå på bakken. «Vel vi er her.» mjauet Honninglabb og så opp på treet.

Ekorntreet var et høyt, stabilt eiketre som gikk høyere enn hun kunne se, med masse grener ut overalt som var helt perfekt å klatre i, og det krydde også av ekorn der. Honninglabb snudde seg mot Solpote som halte seg opp fra bakken. «Skal vi klatre, eller?» mjauet Solpote. 

Honninglabb og Solpote startet å klatre oppover den brune stammen, pelsen til Solpote som var brun stripete gikk i ett med stammen. Honninglabb halte seg opp til nærmeste gren. «Se» hvisket Solpote og pekte med halen mot grenen ovenfor Honninglabb. Hun så opp. Det raslet i løvverket, og hun skimtet gråbrun pels. Ekorn! Det er mitt. Honninglabb nikket mot Solpote, og klatret så stille hun kunne opp mot grenen. Nå så hun hele ekornet, som satt og gnagde på en nøtt. Honninglabb hektet klørne fast i grenen. Nå må jeg bare klatre ut og ta den. Med mindre den hører meg da. Hun gikk skritt for skritt mot ekornet, lydløst. Nå er det bare det siste hoppet igjen. men nei da. Solpote hvisket opp til henne. «Honninglabb? Hvordan går det?» og ekornet hørte det. Det spisset ørene og gjorde seg klar til å hoppe opp på neste gren. Nei, det skal du ikke. Uten å tenke seg om hoppet hun mot ekornet. Men det var kjappere. Det hoppet opp på neste gren. Jeg gir meg ikke så lett. Hun klatret oppover stammen så fort hun kunne, men så ikke ekornet noe sted. Så hun bare klatret ned igjen til der Solpote satt på den samme grenen som i sted. «Fikk du det?» spurte hun i det Honninglabb klatret ned til Solpote. «Nei, ikke siden du skremte det bort!» med ett skjønte hun hvor brå hun hadde hvert. «Unnskyld» mjauet Solpote spakt. «Det går bra, det var jo ikke akkurat det eneste ekornet i skogen.»

**

Da Honninglabb og Solpote gikk tilbake mot leiren nærmet det seg solhøy. Siden hun mistet ekornet hadde Honninglabb fanget en lubben trost og Solpote en mus og en jordrotte. De gikk gjennom den vakre blomsterengen som vanligvis krydde av masse farger, men siden det var løvfall begynte den å miste mange av blostene. Men den var fortsatt etter hennes mening  ett av de vakreste stedene på hele territoriet. Solpote mumlet. «Jeg vedder på at vi blir tatt» Hun visste at Solpote sa det til seg selv men. «Det blir vi ikke» mjauet hun, og Solpote skvatt som om hun hadde trodd at hun ikke skulle høre det. «Men hva hvis vi...»stotret Solpote. «Men hva hvis vi ikke.» rettet Honninglabb.

De sto rett utenfor leiren nå. «Skal vi liksom bare gå rett inn inngangen.» spurte Solpote. «Ja» svarte Honninglabb. Og begynte å gå. «Du er gal» mumlet Solpote. Jeg håper virkelig dette går. Tenkte hun og prøvde å skjule sin egen tvil. Og det gikk. De bare gikk rett inn inngangen uten at noen brydde seg om dem. Men det var ikke mange i leiren, de fleste var nok ute på patrulje nå. Nattpus og Månepus lekte utenfor barselhulen, mens Snølilje satt i huleåpningen og passet på dem, Spurvepote og Vindpote satt og spiste, Solsikkefjær og Eikepels delte tunge. Solsikkefjær sin gravide mage er ganske stor nå, hun skal sikkert føde snart. Tenkte Honninglabb. 

Honninglabb gikk mot haugen med fersk kjøtt, la fra seg trosten og tok et ekorn, så gikk hun i retning Spurvepote og Vindpote. Solpote tok en mus og gjorde det samme. «Hei» mjauet Honninglabb og satt seg ned ved siden av Spurvepote. «Hei» svarte Spurvepote «hvor har dere hvert?» Honninglabb vekslet blikk med Solpote som nikket mot henne. «Vi var på jakt» svarte Honninglabb. «Alene?» spurte Vindpote. «Ja» kommer de til å sladre? Nei, det ville de aldri gjort. «Høres spennende ut.» mjauet Spurvepote. «Ikke sant?»

Dette kapittelet ble skrevet av Honey, unnskyld for et litt kjedelig kapittel.

Jeg er ikke sååå klønete!!!!!!!!!!! -Solveig

Jo det er du -Honey

Hvis dere ikke har skjønt det ennå er jeg Honninglabb og Solveig Solpote.

Håper dere liker historien vår! Vote og kommenter! Kommer mer snart.