Prolog

129 12 5
                                    

På et øde landskap gikk det katter og snakket høylytt sammen. Det lå spenning, og litt tristhet i luften. De fleste virket glade og spente, med halene høyt hevet. Mange løp rundt og spurte hvor de skulle dra, og når. Men en katt lå helt stille. Det var en vakker ung hunnkatt med gull skillpaddemønstret pels og pene øyne. Hun lå på en flat stein i vannkanten og stirret på de små glinsende bølgene som skylte inn mot land. Pelsen bølget seg av uro. Skal jeg dra eller ikke? Tenkte hun fortvilt. Jeg kan ikke forestille meg ett hjem et annet sted enn her. Ved vannet med bølger som jevnlig skyller inn mot land. Ved bergveggen med alle de mystiske hulene. Nei, det er her jeg hører hjemme. Hunnkatten snudde seg da hun hørte potetrinn bak henne. En kraftig brun hannkatt så trist på henne. «Har du bestemt deg Gullfugl?» Han tok en pause som om han ikke klarte å si resten. «Vi drar nå.» fortsatte han gråtkvalt. «Ja, dette er hjemmet mitt Tordensky» mjauet Gullfugl med tristhet i stemmen. «Jeg kommer til å savne deg Gullfugl.» mjauet Tordensky og gned snuten sin mot hennes. «Tordensky! Nå drar vi!» Tordensky satte de blå øynene sine i Gullfugl en siste gang før han snudde seg og gikk. «Jeg kommer til å savne deg og» hvisket Gullfugl nesten uhørlig, og så kattene forsvinne over bergsiden, helt til hun ikke kunne se dem lenger.

Denne prologen ble skrevet av Solveig i starten så tok Honey over etter ved vannet med bølger som jevnlig skyller inn mot land.

Håper dere liker historien vår! Vote og kommenter! Det kommer mer snart. -Honey

Kattekrigerne: Tegn fra himmelenWhere stories live. Discover now