«Hvis du ikke passer deg så risikerer du å bli hjemløs.» Dette fikk han endelig til å holde kjeft, og jeg la merke til at vi hadde kommet fram til kumlokket til kloakken. Jeg dro det til side, og senket meg ned.
Jeg begynte å klatre ned i hullet, men ble stoppet da Ethan grep tak i håndleddet mitt.
«Ikke si meg at vi skal ned der.» Ethan rynket brynene i avsky.
«Dette er veien inn. Kommer du, eller tåler du ikke litt skitt?» Hvis jeg skulle være helt ærlig så skulle jeg ønske at han ikke ville følge etter meg. Jeg visste at jeg trengte han for å lære om evnene mine, men etter en time i selskapet til Ethan så hadde jeg lyst til å skyte han, kvele han og drukne han.
«Vi går den andre veien.»
«Du vil gå ned stigen og risikere å bli drept bare for å slippe å gå gjennom kloakken?» Enten så var denne fyren den komplette idiot eller så hadde han en merkelig besettelse av renhet.
«Jeg vil at du skal gå ned stigen, og så følger jeg etter.»
«Og hvordan har du tenkt å få til det?» Jeg var ærlig talt spent på å høre hva slags plan han hadde.
«For litt over en uke siden så kom du løpende ut fra John Harrisons hus. Jeg sto på andre siden av gaten. Husker du det?» Ethan så på meg og jeg nikket tilbake. Han fortsatte forklaringen sin. «Jeg hilste på deg før jeg plutselig forsvant. Poenget er at jeg ikke forsvant, jeg bare sluttet å eksistere for dine øyne. Jeg sto der en stund og betraktet den blåhårede vennen din Jax komme løpende etter deg. Jeg så han stable deg på beina før dere forsvant.»
Jeg var, for å si det mildt, forvirret. Så denne fyren påsto at han kunne forsvinne? Jeg begynte å le.
«Av alle forklaringene du kunne ha kommet med så er den der en av de dårligste. Du kan forsvinne? Ja særlig. Visste du at jeg har tre horn i pannen? Du kan ikke se dem akkurat nå, men de er der.»
Ethan løftet bare det ene øyenbrynet før han plutselig forsvant. Det tørket smilet av ansiktet mitt med en gang.
«Bø!» En stemme skrek meg inn i øret og jeg skvatt. Jeg var glad for at jeg hadde satt meg på asfalten, for hvis jeg fortsatt hadde stått over hullet ned til kloakken så ville jeg ha falt ned. Jeg så meg rundt, men kunne ikke finne kilden til stemmen.
Plutselig materialiserte Ethan seg foran meg igjen.
«Tror du meg nå?» Jeg kunne ikke annet enn å nikke.
«Hvordan, men hvorfor, hva?» Jeg visste ikke hva jeg skulle si.
«Jeg er en Avansert. Jeg kan forsvinne for andres øyne. Jeg er her fortsatt, men øynene til de rundt meg har ingen mulighet til å se meg. Dette er den avanserte evnen til oss med svarte øyne.»
«Fortell meg da hvorfor vi ikke bare dro direkte til Tyvens hus. Hvis du har kunnet dette hele tiden, så hvorfor ta seg bryet med å gå en annen vei?»
«Jeg ville jo ikke kaste bort sjansen jeg hadde til å få se en av de hemmelige veiene inn i Reiret, men siden du bare tok meg med til den skitne kloakken» Etan rynket på brynene i avsky nok en gang. «Så fant jeg ut at jeg bare kunne bruke evnen min.»
Denne idioten hadde brukt meg for å finne ut en av de hemmelige veiene inn til Reiret.
«Bare følg etter meg.» Jeg reiste meg opp og dro på plass kumlokket igjen. Jeg var så ferdig med denne fyren.
Ethan trakk bagen sin lenger opp på skulderen og gikk etter meg mot Tyvens hus.
Jeg tror at Ethan merket humøret mitt for han åpnet ikke munnen sin ene eneste gang, og det var jeg glad for.
YOU ARE READING
SVARTE ØYNE
FantasyReglene er enkle: 1. Ta aldri av deg masken 2. Stopp aldri å spille 3. Ikke stol på noen I et samfunn hvor alle har evner utenom det vanlige skjules øynene bak masker. Hvorfor? Øyenfargen forteller hvilken evneklasse du tilhører. Feil øyenfarge bety...
13. En sinnssyk ide
Start from the beginning
