4. Ziko

497 35 6
                                    


Jeg våknet opp i mitt eget rom. Det tok en stund før jeg klarte å forme en fornuftig tanke. Hjernen min samarbeidet ikke med meg. Jeg klarte til slutt å samle tankene mine nok til at jeg skjønte hva som hadde skjedd.

Jax hadde grønne øyne. De med grønne øyne kunne roe ned andre, og tvinge dem til å sove. Han hadde tvunget meg inn i en drømmeløs søvn etter mitt lille panikkanfall.

Så falt grunnen til panikkanfallet mitt inn i hodet. Jeg husket skyggen som hadde stått ved gatehjørnet og sett på meg. Skyggen som kom fra mitt mareritt.

Eller var det motsatt? Drømte jeg om virkelige hendelser nå? Hadde jeg forutsatt den skyggen, eller var skyggen et produkt av min marerittaktige fantasi? For det var så mye verre hvis jeg hadde manet fram den skapningen fra min egen fantasi.

Så mange grusomme skapninger som jeg hadde skapt gjennom år etter år med mareritt. Tenk om de nå ble til virkelighet?

Jeg lå lenge i sengen min og grunnet over dette. Jeg prøvde å tenke rasjonelt, men jeg kunne til og med føle den paniske undertonen i tankene mine.

«Ivy. Skjerp deg. Stå opp.» Jeg skjennet på meg selv før jeg kastet av meg dyna, bare til å finne ut at jeg bare hadde en stor, posete, rød t-skjorte på meg. Jax måtte ha tatt av meg kampklærne før han la meg i sengen min kvelden før.

Jeg tok på meg et par med joggebukser og satte opp det lilla håret mitt i en hestehale.

Jeg satte på meg masken min før jeg gikk ut i stua. Der fant jeg Ruby og Jax krøllet sammen på sofaen vår.

«Prinsesse Ivy har endelig bestemt seg for å gi oss den æren av sitt nærvær. Jeg må si, jeg føler meg beæret. Det er ikke ofte jeg får se den neste Dronningen på nært hold.»

Ruby holdt seg dramatisk til hjertet og blunket ertende til meg. Hun hadde en eller annen ide om at Dronningen kom til å etterlate Reiret til meg når hun døde. Hun mente at siden jeg ikke hadde noen familie, og praktisk talt ble oppdratt i Reiret jeg ville være den perfekte arvtager. Dronningen selv hadde aldri så mye som antatt det, men Ruby holdt håpet oppe.

Jeg ristet på hodet av henne og subbet inn på kjøkkenet vårt. Jeg kjente at jeg var sulten, siden jeg ikke hadde spist et ordentlig måltid siden lunsj i går.

Kjøleskapet vår lagde en liten pipelyd idet jeg åpnet det. Vi hadde ingenting jo! Jeg måtte få med meg de to andre ut på handletur.

Etter å ha sukket oppgitt, hentet jeg kun fram melken og litt frokostblanding. Jeg lagde frokosten min i stillhet, og tok med meg skålen med frokostblanding og en kopp kaffe ut i stua.

Jeg satte meg med beina i kors i den eneste lenestolen vi hadde og snudde meg mot de to andre.

«Vi må ha mer mat.»

«Jeg vet det, men jeg er opptatt i dag. Hva med i morgen?»

«Hva skal du, Ruby? Vi har fri i dag.»

Rubys ansikt fikk en rødlig farge og hun begynte å pirke på sofakanten.

«Jeg skal muligens til Isko, og overnatte der også.»

Jeg og Jax delte et vitende blikk. Vi var fortsatt ikke enige om hva de to var, men vi visste bedre enn å poengtere det. Jeg mente det bare var sex, men Jax mente at de var i et forhold. Som vanlig var jeg den kyniske av oss, og han den romantiske. Vi hadde til og med veddet penger på det, men det visste ikke Ruby.

Sist gang vi hadde nevnt forholdet mellom de to, hadde Ruby tvunget oss til å ta oppvasken en uke. Hun hadde manipulert oss til å tro at vi hadde kjempe lyst til å ta oppvasken. Vi skjønte ikke at det hadde skjedd, før manipulasjonen slapp tak i oss. Det var ganske ydmykende, men Ruby syntes selvfølgelig at det hadde vært kjempegøy.

SVARTE ØYNEOpowieści tętniące życiem. Odkryj je teraz