SVARTE ØYNE

11. Arr

(Dobbel oppdatering fordi jeg er snill)
***

«Ruby!» Jeg ropte så høyt jeg klarte.

Jax lente seg tungt på skulderen min, og jeg var ganske sikker på at han hadde besvimt noen ganger på veien hjem.

Jeg var så redd for min beste venn. Han fortjente ikke dette. Det skulle ha vært meg.

Han hadde stoppet å skrike, og nå kom det bare noen stønn innimellom. Jeg tror ikke han hadde nok krefter igjen til å kunne skrike. Blodet rant fortsatt i strie strømmer fra kuttet som dekket det pene ansiktet hans.

Ruby kom ut i gangen og satte i et hyl da hun så forfatningen til Jax.

«Hva skjedde?!» Hun skyndte seg bort og vi fikk lempet Jax på sofaen.

Jeg fikk en følelse av deja vu, siden vi hadde befunnet oss i den samme posisjonen bare kvelden før.

Ruby løp til badet vårt og fikk hentet bandasjer, gasbind og en haug med kluter. Hun begynte å legge de fuktige klutene på ansiktet til Jax. Det lyseblå stoffet ble straks farget mørkerødt og hun måtte stadig legge på nye.

Jeg sto bare å så på. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Av oss tre så var det Ruby som hadde best peiling på medisiner og skader, men hun var ingen lege. Ingen av oss visste hundre prosent hva vi burde gjøre, og det skremte meg. Jeg fryktet for min beste venn sitt liv. Riktignok hadde Dronningen befalt ham om å ikke kutte dypt nok til å drepe, men det var fortsatt en risiko.

«Hva skjedde Ivy?» Ruby snakket igjen samtidig som hun byttet nok ut nok en klut før hun la på en ny. Det tok litt lengre tid før blodet gjennomtrakk stoffet, så det var tydelig at blødningen begynte å avta.

Jax hadde besvimt igjen, og det var egentlig like greit.

«Dronningen var ikke fornøyd med oss. Hun ville straffe oss, og bestemte seg for å tvinge Jax til å skade seg selv. Hun sto bare der og smilte.»

Jeg så på Ruby som forsiktig løftet vekk kluten som dekket pannen til Jax. Det åpne kuttet viste seg og hun sukket. Jeg fortsatte på forklaringen min.

«Hun lot oss ikke engang forklare. Hun ville ikke ha en årsak eller en fornuftig grunn. Jeg rakk kun å forklare henne at Emily hadde vært et vitne før hun bestemte seg for å skade Jax. Dronningen sa at den eneste grunnen hun kunne skade meg var å såre Jax. Det var meg hun var ute etter å såre.»

Ruby så illsint ut. Jeg kjente og forsto følelsen. Det var urettferdig. Jax hadde ikke gjort noe annet enn å bli med meg på oppdrag siden han ikke turte å la meg gå alene. Han hadde bare villet beskytte meg, og så endte jeg opp med å få han såret.

«Den jævla kjerringa. Jeg skal vise henne jeg.» Ruby var aggressiv og hun hadde en tendens til å handle før hun tenkte, så jeg tvilte ikke på at hun kom til å gjøre noe dumt.

«Ruby, ikke gjør noe overilt. Vi må fokusere oss om å hjelpe Jax akkurat nå. Dronningen har suspendert for oppdrag hele uken, og vi har ikke lov til å gå utenfor huset vårt. Hun sa at hun ikke skulle være 'snill' hvis vi nektet å adlyde henne. Og du og jeg vet begge at hun mener alvor. Straffen kommer til å være mye verre hvis vi bryter regelen hennes.»

Det så ut til å roe Ruby, men jeg kunne fortsatt se at hun var opprørt. Ruby pustet ut før hun la på gasbind på kuttet. Jax våknet og hveste da væsken traff såret. Det måtte ha svidd som et helvete.

Jax begynte å vri seg for å komme unna og jeg skyndte meg bort for å holde han nede.

Det så ikke ut til å hjelpe, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å sette meg på brystet hans for å klemme ned armene hans som truet med å rive av gasbindet som dekket ansiktet hans.