Vi orket ikke gå gjennom det igjen, så vi var stille.

«Ja vel. Hva er din plan for dagen, Ivy?» Jax snudde seg mot meg, men jeg hadde akkurat tatt en skje med frokostblanding i munnen, og uten å tenke meg om, åpnet jeg munnen og alt rant ut av munnen min og nedover klærne mine.

Ruby begynte å le. Hun lo så mye at hun skled ned fra sofaen og ble liggende på gulvet med tårer i øynene.

Jeg så nedover meg selv og så en blanding av melk og frokostblanding nedover t-skjorten min og en liten dam på joggebuksen min.

«Æsj, jeg må gå og tørke opp dette.» Jeg reiste meg opp og prøvde å hindre melken i å renne videre nedover og ned på gulvet.

Jeg trakk inn på badet vårt og hev av meg klærne mine. Heldigvis hadde jeg noen klær til overs på badet, så jeg kastet dem på meg før jeg slang de brukte klærne i skittentøyet.

Ruby hadde fått roet seg når jeg kom ut igjen, og Jax hadde allerede tørket opp melken som hadde landet på gulvet. Det så riktignok ut som om Ruby skulle sprute ut i latter hvert øyeblikk, men hun prøvde i hvertfall å kontrollere seg.

«For å svare på spørsmålet ditt, Jax, jeg tenkte meg en tur til Ziko i dag. Ville du være med?» Jeg håpet egentlig at Jax ville være med. Han var alltid behagelig selskap.

«Nei det skal han ikke. Jax skal nemlig dra på handletur. Du sa det selv, Ivy, og jeg er enig. Vi trenger mer mat, men jeg er opptatt, og du kommer til å være på biblioteket hele dagen. Pluss at Jax ikke har noe mer produktivt han kan gjøre.»

Jax stønnet. «Har jeg ingenting å si i denne samtalen? Hva hvis jeg ville bli med Ivy?»

«Å nei du. Dere to er jo praktisk talt limt fast ved hofta. Jeg tror det er sunt om dere lærer dere å være borte fra hverandre. Og du vet, jeg kan alltid bare bruke evnene mine på deg. Så du er nødt til å gå. Frivillig eller under tvang»

«Greit, men dere skylder meg en, og vit at jeg hater deg akkurat nå Ruby. Forresten, hvor mye hårfarge fikk du tak i i går?»

Jax så misfornøyd ut, men han snudde seg likevel nysgjerrig mot Ruby som hadde fått et rampete glimt i øyet.

«Å, du elsker meg, og du vet det. Jeg fikk nok til tre farginger for hver og en av oss. Rød for meg, lyseblå til deg Jax, og lilla for Ivy. Jeg har faktisk ikke tenkt over det før, men min og Jax' farge blir din lillafarge Ivy. Da kan vi vel si at vi er dine fargeforeldre.»

Ruby smilte flørtende til Jax, og han sendte et slengkyss tilbake.

«Æsj nei. Jeg ombestemmer meg, jeg vil skilles. Jeg har nemlig funnet meg noen bedre. Jax, du får omsorg for barnet. Jeg orker ikke henne, hun er jo helt forferdelig.»

Jeg kastet meg oppå Ruby som lå i sofaen. Hun stønnet av den overraskende tyngden min, og prøvde forgjeves å dytte meg av. Ved siden av oss la Jax hendene sine over øynene sine. Det var først nå jeg la merke til at han ikke brukte masken sin.

Han brukte masken sin kun når vi var ute. Jeg brukte masken min i enhver situasjon, og tok den bare av når jeg var alene, eller Jax var den eneste som var i nærheten. Ruby hadde ikke engang en maske. Hun nektet å bruke en.

«Betyr det at du ikke elsker meg lenger, Ruby? Hvordan kan du fornekte vår evige kjærlighet så enkelt? Og jeg vil ikke ha Ivy, hun er rar.»

Vi begynte alle tre å fnise ukontrollert.

«Det er ikke rart folk synes vi er litt merkelige.» Fikk jeg fram etter en lang stund. Jeg reiste meg opp og gikk inn på rommet mitt.

Jeg trengte bare å ta på meg noen litt penere klær enn en hullete joggebukse, så var jeg klar til å gå.

SVARTE ØYNEWhere stories live. Discover now