Don't leave

del16

Jason's synspunkt:

Jeg kan ikke la Katilyn lide for mine feil. Greit hun er feil jente, men hun er ikke så svak man skulle tro. Hun er mentalt sterk, vi kan trenge det.

Jeg dro med meg hun bort til Alex som stod på balkongen. Han stod med ryggen til. "Hun er ikke så svak, vi kan bruke henne til ett eller annet!" utbrøt jeg. Alex snudde seg rundt, de onde øynene boret seg igjennom mine. "Ja, for du tror liksom ikke at hun stikker så fort hun har muligheten?" Sa han og så stygt på meg.

Jeg gikk nærmere med Katilyn etter. "Vi skal bli ferdig med henne," mumlet han. Jeg nikket oppgitt på hodet, ettersom ikke Alex syntes noe om mitt forslag.

Alex tok håndleddet hennes og tok opp en kniv. "Det gjør ikke vondt, fort overstått," mumlet Alex for å virke støttende selvom alle rundt vet og skjønner at han ikke er det. Han dro knivbladet over armen hennes. Katilyn skrek. "Hun er like svak som alle andre jenter er, Jason," sa Alex og løftet blikket sitt opp på meg.